Hva er vitsen med samhandlingsreformen?

Etter 3 år med «samhandlingsreform» mener jeg det må være lov å gruble litt over hensikt, effekt og erfaringer med «reformen». Jeg skriver men anførseltegn fordi jeg ikke kan se at det har vært noen reform i de kommunene jeg jobber i. Det ble kallt en «retningsreform». Et nytt ord for å beskrive noe som ikke er en reform?

Dette er med vilje et kritisk grubleri. Det er høyst personlig og snevert forankret i min egen arbeidssituasjon i to middels store kommuner midt på østlandet nær by og sjukehus.

Jeg har jobbet med samhandling / samarbeid mellom helsetjenester i 25 år. Jeg har fulgt utviklingen av spesialisthelsetjenesten fra kommunesida og lenge hevdet at mye av utfordringene de hadde (og har?) på sjukehusene kan løses i kommunen.  Fremdeles mener jeg at

  • Vi må forebygge veldig mye mer ute i kommunene for å dempe funksjonsfall og sykdom som fører til innleggelse på sjukehus
  • Vi må ha så robuste og kompetente tjenester i kommunene at vi sjøl kan håndtere de pasienten som ikke hører hjemme på sjukehus. Dvs hjemmesjukepleie og optimalt med institusjonsplasser
  • Vi må ikke  (!) redusere inntektene og tilbudene på sjukehusene. Vi trenger gode lokalsjukehus!
  • Og et politisk vanskelig, men viktig, punkt: Vi må prioritere tydelig i helsetjenestetilbudet

Jeg gledet meg derfor da det ble tatt fatt i dette i begynnelsen av samhandlingsreformen. Det skulle være fokus på forebygging og et utvidet og forsterket sykehjemstilbud ute i kommunene.

Men
Det endte opp med en økonomi»reform» med flytting av penger, nye lover som dikterer hvilke løsninger kommunene skulle ha. Kommunenes løsninger til å skape Kommunale Akutte Døgn (KAD) plasser eller Øyeblikkelig hjelp døgnplasser blir styrt av en veileder fra Helsedirektoratet og helseforetak som vil bestemme både utforming, innhold og beleggsprosent før de godtar tiltaket så kommunen kan få penger til drift. Vel og merke seg er det at det vil bli et lovbrudd hvis man ikke oppretter dette slik de bestemmer.

Samhandling innen helse dreier seg mye om at det er kompetente fagfolk hos begge parter som samarbeider. Et ulikt samarbeidsforhold fordi vi som oftest mangler riktig kompetanse ute i kommunene, mens de kompetente fagfolka i sjukehusene er så travle at de ikke kan møte oss. Samhandling må derfor også dreie seg om å sikre ansatte med kapasitet og kompetanse til å samhandle.  I de kommunene jeg jobber har vi delvis klart det. Vi er heldige i å ha klart å gjennomføre en Plan for legetjenesten som ført til et godt sjukehjemslegemiljø med høy kompetanse. Allikevel har vi ikke kapasitet nok på sjukepleiersida hvor de sliter både på institusjonsplassene og i hjemmesjukepleien. Og for å gjøre det klinkende klart: Vi får penger til våre to (!) KAD plasser, men sliter med at vi, som de fleste andre kommuner, må skjære ned i budsjettene ellers i tjenestene.

Jeg mener samhandlingsreformen er blitt en «samhandlingform» hvor kommunene ikke kan velge sjøl hvordan de vil bygge opp og sikre tilbudet til innbyggerne ut fra kommunestruktur, geografi, avstander til sjukehus og muligheter til samarbeid på tvers av kommunegrensene. Vi er formet av staten, ikke reformert.

Jeg grubler over samfunnsøkonomien i «samhandlingsreformen». Sparer vi penger ved å flytte dem rundt? Er det bærekraftig økonomi å bygge opp B-sjukehus rundt omkring i hele Norge når vi samtidig truer mange lokalsjukehus med nedleggelse? Jeg mener slett ikke vi skal ha fullverdige akuttsjukehus på alle steder, men sjukehus som kan takle de vanlige sjukdomstilstander vi ternger hjelp til ute i kommunene. Samtidig med robuste sjukehjem som kan ta imot pasientene med en gang når de er utskrivningsklare fra sjukehuset og som kommunale leger kan legge inn på uten at det nødvendigvis er definert som KAD plasser.

Det aller viktigste er jo å satse på helsefremmende og forebyggende helsearbeid. Så lenge kommunene ikke har råd til dette vil vi fremdeles slite med et økende antall sjuke eldre som trenger pleie og behandling. Jeg snakker om å satse enda mer på små barn, men også forebyggende tiltak overfor aldresgruppa 50 og oppover.

Jeg begynner å tro at det ikke er bærekraftig å satse på at alle kommuner skal ha KAD plasser og at sjukehus skal få lov til å bare øke sin spesialisering.

One thought on “Hva er vitsen med samhandlingsreformen?

  1. Samhandlingsreformen blei ingen folkehelse-reform med spore til forebygging. Incentivet til å gjera jobben ute i kommunen (medfinansiering) blei diverre fjerna, eigentleg utan noko god samfunnsmedisinsk grunngjeving så vidt eg har registrert. Det var, etter mitt syn, eit tydeleg signal til kommunane (og spesielt vertskommunane), at her er det bare å legga inn på sjukehus.

    Når det gjeld KAD-sengene har det blitt altfor mykje byråkrati kring desse. I «min» kommune (Bjerkreim) har KAD-prinsippet vore i bruk i mange år, lenge før samhandlingsreformen, og slik har det også vore i mange andre mindre kommunar der det er lang veg til sjukehuset. Slike lokale løysingar har naturlegvis vore fullt ut finansiert av kommunane. Heilt til KAD-ordninga kom. Eg trur mange små og store kommunar gjennom KAD-ordninga har oppdaga at dei har eit sjukepleiar-korps i omsorgstenesta som er like interesserte i utfordringar, fleksibilitet og omstilling som sjukepleiarar på sjukehusa. Og at legane i kommunen syns det er medisinsk interessant og tenleg å gi behandling i nærmiljøet, sjølv om pasienten treng ei institusjonsseng nokre dagar. Det har vore eit (uutnytta) potensiale til akutt døgnopphald på mange sjukeheimar rundt i heile landet, men fram til KAD-ordninga kom, var standardsvaret: viss det hastar, må det til sjukehuset, uansett om tilstanden er komplisert eller ei. Med KAD-sengene får pasientane eit tilbod i sitt eige nærmiljø, ofte med personale som kjenner både pasient og familie. Det er bra.

    KAD-tilboda må vera nær pasientane, og langt frå sjukehusa. Eg har vanskeleg for å forstå logikken i å plassera KAD-tilboda vegg i vegg med sjukehusa. Då er det vel enklare for alle partar at kommunen gir pengane til sjukehuset for å ha eit par ekstra senger på medisinsk avdeling, utan dobbel administrasjon etc…?

Kommentarer er stengt.