Paragraflære for samfunnsmedisinere. Helserettkurs.

Bakerst i salen
Gutta på bakerste rad. Nærmest kaffekannene.

Akkurat som på barneskolen samlet gutta seg bakerst i godstolene. Godt tilbakelent og godt forberedt på 5 dager med intens skolering i helserett. Til tross for tilbakelent posisjon var interessen slett ikke tilbakelent. juss kan være ganske så spennende og interessant når den fortelles gjennom en rekke med aktuelle hendelser, egne opplevelser og paragraflære med humør.

Jeg har vært kursleder på 5 dagers kurs for 48 leger i spesialisering til samfunnsmedisin. Opp til 9 timer med undervisning på en dag i lovverket som gjelder for helsepersonell kan bli ganske heftig sjøl for leger med interesse for samfunnet!

Gutta på bildet plasserte seg bakerst i salen, men nærmest kaffekannene. Det var nok veloverveid for hotellet måtte fylle på ekstrakanner hver eneste dag til leger med god kunnskap om kaffeinets virkning på trette hjerner.

Helserett er helt grunnleggende for alt helsepersonell. Det er ikke til å komme unna hvor viktig det er at helsepersonell kjenner sine rettigheter og plikter. For samfunnssmedisinere er god kunnskap om lovverket helt nødvendig. Dette er noe av det vi oftest blir spurt om tilbake på jobbene våre. Ute i kommunene er ofte ikke kunnskapen hos det enkelte helsepersonell veldig god. Til tross for at vi ofte kommer opp i vanskelige juridiske situasjoner. For kommunelegene er dette som hammeren i verktøykassa. Vi får ikke slått ned en eneste spiker uten.

Sammen med fylkeslegen i Vestfold, Svein Lie, skulle jeg være kursleder gjennom hele uka. Samtidig fikk jeg jo være med på kurset og fikk leve meg gjennom alle paragrafene ledet av to kjempeflinke jurister med beina godt plantet ute i vår samfunnsmedisinske hverdag. Det kunne nok blitt veldig tungt hadde det ikke vært for en inspirerende blanding av gode forelesere og engasjerte deltakere. Kurset kunne sikkert vart dobbelt så lenge hvis alle som hadde noe å legge fram og diskutere hadde fått komme til.Forresten en aldri

Et litt for trangt rom, men vi regnet bare med 30 ikke 48!
Et litt for trangt rom, men vi regnet bare med 30 ikke 48!

så liten erkjennelse; vi kunne nok lagt opp til mer gruppearbeid og diskusjon i grupper. Isteden fikk vi mange diskusjoner i plenum og litt mer effektiv tid til å gå gjennom lovene.

Timene med undervisning gikk fort. Pausene var nesten like intense. Jeg er ikke vant til å snakke med mat i munnen, men det var nesten ikke tid til å spise uten å prate! Noe av det viktigste ved sånne uke lange kurs er akkurat mulighetene til å diskutere felles problemstillinger, høre hvordan andre gjør det og bli kjent med noen i samme situasjon som meg. Nå har jeg enda flere jeg kan kontakte hvis jeg vil  diskutere løsninger.

Det er litt av en jobb å organisere sånn kurs. Leder i NORSAM, Henning Mørland, gjør en kjempejobb med å arrangere kursene, forberedelsene og praktisk. Svein og jeg avklarte med hotell, festmiddag og konsert.

Ja konsert. En kort prat med kollega Trygve Kongshavn, som er fastlege i Drammen og PKO på Drammen sykehus, skaffet meg kontakt til Thomas, Trygves sønn. Veldig hyggelige forhandlinger endte opp med en halvtimes konsert med livebandet til Carpe Diem. Ane sang nydelig med Thomas på guitar, Frode på bass og Kristian på keyboard. Hensikten ble oppnådd; å få senket skuldrene, lette opp i hodet og nyte et nydelig kulturelt innslag en halv time. Noe helt annet enn juss!

Ei arbeidsuke med helserett gikk fort. Presenslisten sjekket ut og fylt opp. Jeg er sliten, veldig tilfreds og har alt brukt noe av det jeg lærte om Forvaltningsloven!