Kommunale Akutte Døgnplasser (KAD plasser) er lovpålagt fra 1/1-2016: » Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.»

De fleste kommuner tolker dette slik at det skal opprettes egne sengeplasser for øyeblikkelighjelp. Som i Øvre Eiker etablerer noen kommuner disse sengeplassene på sykehjemmet. Andre legger plassene til en legevakt, noen lager egne «Helsehus»; intermediær avdelinger. Ut over landet eksperimenteres det med forskjellig organisering, plassering, innhold og bemanning. Felles for alle er at:

  1. tilbudet skal avlaste sykehusene
  2. det skal være sykepleierbemanning til plassene 24/7 og tilgang til lege hele tiden.

Det er en spennende tid hvor de forskjellige tilbudene utprøves.  Forbildet er Hallingdal hvor sykehjem, fastleger, legevakt og helseforetakets Hallingdal sjukestugu har utviklet seg til et så god løsning for innbyggerne i Hallingal at innbyggerne heller vil til sjukestugu enn til sykehuset i Hønefoss. Den lange reisen til Hønefoss har lagt grunnlaget for utviklingen av et enestående god samarbeid rundt sjukestugu som gir innbyggerne trygge og nødvendige tjenester som et alternativ til sykehusinnleggelse.

Klarer vi å få til det samme i Eiker? Er det nødvendig med lignende tilbud i våre sentrale østlandskommuner med korte avstander? Er lovkravet best for pasienten? Best for kommunen? Best for sykehuset? Er det samfunnsøkonomisk?

Øvre Eiker har Kongsberg sykehus som lokalsykehus. Et sykehus som gjentatte ganger trues av nedleggelse eller store endringer i tjenestetilbudet.

Etter 2 års erfaring med 2 KAD plasser på sykehjemmet i Hokksund gjør jeg meg noen tanker rundt dette lovkravet og oppbygging av nye helsetjenester isteden for å tvinge fram enklere løsninger bygget på tjenestene vi allerede har.

Jeg ser at vi har veldig forskjellige behov i kommuneNorge. Spesielt i forhold til avstand fra sykehus. For kommuner med nærhet til et lokalsykehus liker jeg ikke at vi bygger opp konkurrerende tjenester i kommunene. Jeg mener vi trenger lokalsykehus med god generell kompetanse til å ta seg av våre akutt syke.

Samtidig mener jeg vi trenger sykehjem som er så faglig kompetente at vi raskt kan ta imot pasienter som er utredet, stabilisert og behandlet  nok til at vi kan overta på sykehjemmet.

Jeg mener KAD plassene ikke bare må ha som kriterie at de skal avlaste innleggelser på sykehus. Definer det heller som en del av korttidsplassene hvor legevakt og fastleger kan legge inn direkte (som på KAD plassene idag) ut fra pasientens behov for korttidsplass mer enn at det må være sykdommer vi tidligere la inn på sykehus.

For oss som har kort vei til lokalsykehus mener jeg det er bedre å utvikle sykehuset til raske utredninger, spesielt av geriatriske pasienter. Et nært samarbeid med sykehjemslegene og sykehjemmet må sikre at de raskt kan komme ut til en korttidsplass i kommunen for videre oppfølging og behandling før de reiser hjem. Vi har et STORT behov for lokalsykehus med kompetanse innen geriatri, men også for de vanligste tilstandene innen medisin og kirurgi.

Vi trenger et sant og direkte samarbeid. Dvs f.eks. at sykehjemsleger og sykehusleger kan ha tilgang til samme journal om samme pasient umiddelbart for å slippe ekstraarbeid med å innhente legeopplysninger! Idag er det slik at ambulansepersonell som kommer inn på vårt sykehjem har kontakt via «Mobimed» utstyr som setter dem i direkte kontakt med sykehuslegen og legeopplysningene der. Vi har samme utstyr på våre KAD plasser men får ikke lov til å ha samme kontakt inn mot sykehuset. Derfor må vi få ambulansen over for å gjøre samme prosedyrer vi egentlig kunne gjøre selv. Skakkkjørt samhandling fordi lovverket ikke er koordinert med samhandlingskravene.

Samarbeid dreier seg også om pengeflyt. Fordi KAD plassene er definert til å avlaste sykehuset og de betaler 50% av de øremerkede pengene kommunen får for plassene utbetaler de ikke hele beløpet når belegget på plassene er lavt. Sånn blir samhandlingen en dobbelt straff for kommunen; Først må vi betale medfinansiering på pasienter legene legger inn på sykehuset. Deretter trekker helseforetaket oss fordi fastlegene og legevaktslegene ikke legger inn nok pasienter på KAD plassene. Jeg tør ikke tenke på hva det koster å flytte disse pengene fram og tilbake. Heldigvis er jeg ganske sikker på at pasienten får riktig oppfølging og behandling og blir tatt raskt imot på sykehjemmet når sykehuset skriver han/henne ut.

  • Jeg ønsker å jobbe videre med en modell hvor vi har et sykehjem med god sykepleier- og legekompetanse. Samtidig med kapasitet til å ta imot dårlige pasienter både hjemmefra og fra sykehuset. La oss beholde HELE beløpet satt av til KAD plassene!
  • Jeg håper inderlig at departement og helseforetak skjønner hvor viktig det er at vi beholder lokalsykehus med kapasitet og kompetanse til å utrede og starte behandling av geriatriske pasienter som vi i kommunene raskt kan ta over.
  • Lokalsykehuset bør ikke se ut slik det alltid har gjort, men fokuseres mer mot vanlige geriatriske tilstander og mer generell medisin, kirurgi og poliklinisk arbeid.

Det er spennende tider framover. Kommunene har dårlig råd og samhandlingen krever høyere medisinsk kompetanse. Jeg mener det riktige framover vil være å satse mer på forebygging og rehabilitering samtidig med at vi må kunne håndtere tyngre medisinske pasienter i sykehjemmene.