Samfunnsmedisin mot eller med politikken?

Er samfunnsmedisin politikk? Har samfunnsmedisin en politisk farge? Nylig fikk kommuneoverlegen i Søgne gjennomgå av en politiker fordi han laget et forslag til kommunens innspill til regjeringens folkehelsemelding. Han pekte på tiltak som kan redusere alkoholbruken og dermed bedre folkehelsa. Øke pris, slutt med taxfri og reduser åpningtid for skjenkesteder. Dette forarget politikeren som  mente kommuneoverlegen var langt over i politikken og at rådmannen måtte reagere.

Sånn er det å jobbe som samfunnsmedisiner. Man kan rett og slett ikke komme med faglige råd og anbefalinger inn mot det politiske miljøet uten at det kan misforstås som politiske innspill. Derfor er det så viktig at politikere blir informert om hva som faktisk er jobben til samfunnsmedisineren de har ansatt som kommuneoverlege. Du gjør en dårlig jobb i kommunen hvis du ikke gjør oppmerksom på snart 100 år med alkoholforskning som entydig viser at økt pris og nedsatt tilgjengelighet virker positivt inn på antall alkoholskader, sykdommer og følgetilstander.

Den andre siden av denne situasjonen er jo hvordan vi fagfolk takler å bli møtt slik når vi legger fram våre faglige vurderinger.

  1. For det første mener jeg at vi må være sikre og grundige i vårt faglige grunnlag for våre vurderinger
  2. For det andre mener jeg vi må kunne takle reaksjonene og at politikerne velger andre løsninger enn våre faglige valg.

Det er ikke lett å være rådgiver:

  1. Vi må være gode på fagbegrunnelsen for det vi skal gi råd om.
    Kunnskapsbasert viten er det desverre lite av enda innen samfunnsmedisin. Med Kunnskapssenterets søketjeneste kan du få du hjelp til dette!
  2. Vi må være veldig flinke på hvordan vi bruker rådene overfor både ansatte, ledelse, innbyggere og politikere
  3. Ikke minst må vi takle at våre råd ikke blir brukt slik vi sjøl ønsker at de brukes

Det siste punktet er spesielt viktig fordi våre fagområder ofte beveger seg inn på samme område som politikken. Vi må kunne stå rakt også overfor politikere når vi presenterer forskningsresultater de ikke liker av politiske grunner.

Jeg mener samfunnsmedisin må bygge på flere hovedprinsipper. De to viktigste er:

  1. Likeverd. Dermed også likeverdige tjenester til innbyggerne våre.
  2. Åpenhet. Dvs innsyn i hvorfor vi gjør de vurderingene vi gjør og trekker de konklusjonene vi gjør.

Ofte står vi aleine når det blåser rundt oss i en kommune. Jeg er opptatt av at vi søker nettverk hvor vi kan få støtte av kolleger i samme situasjon samtidig som vi kan diskutere problemstillinger og bryne oss på andre kollegers vurdering av egne uttalelser. I Buskerud har vi bygget opp et «kommunelegeforum» med kommuneleger fra de fleste kommunene i Buskerud. Også noen fra kommuner utenfor Buskerud deltar.

Den medisinskfaglige, samfunnsmedisinske, vurderingen av en situasjon er ikke nødvendigvis den beste eller riktigste for de utfordringene vi skal bidra til å løse. Jeg har vendt meg til at mitt fag kun er en tannhjul i det store maskineriet som utgjør den organisasjonen jeg jobber i. Jeg har stor respekt for demokratiet som styrer kommunen  og at politikerne kan velge andre løsninger med andre begrunnelser enn de jeg har lagt fram som samfunnsmedisiner. Det er allikevel min plikt å opplyse om dem og at de blir tatt med i vurderingene som skal gjøres før avgjørelse i en sak.

Jeg håper politikerne i Søgne skjønner at de har en flott samfunnsmedisiner i kommunen som kan bringe dem mange gode politiske diskusjoner på bakgrunn av gode faglige innspill. Jeg håper også de passer på, og tar vare på, kommuneoverlegen sin!