De virkelige effektive folkehelsetiltakene er for brysomme å gjennomføre.

Snø, skau, vann og tanker i høsten
Snø, skau, vann og tanker i høsten

Grublerier etter en lengre tur i skauen en høst tung søndag. Den første snøen har kommet og er på vei bort, masser av vann i bakken, såpeglatt på stiene men allikevel deilig ute. Turkammerat Morten og jeg har svettet oss opp bakkene forbi Fauleplass til Brennsetra nord for Kongsberg. Tåka lettet i høyden både i naturen og i huene vårs. Det ble en lang koselig prat både på stien og ved kaffebålet ved Brennsetra.

Du som har lest i bloggen min veit at jeg er gla´ i å være ute i naturen. Oftest aleine, men noen ganger sammen med andre. Det rare er at det som oftest kommer mange tanker og grublerier som resultat av sånne turer!

Folkehelsetanker svever ut over et speilblankt stille høstvann i skauen. Miljøvern, miljørettet helsevern og hvordan helsebegrepet snor seg inn i alle områder vi jobber med. Vi er voldsomt opptatt av helse for tida. Glemmer helt at opplevelsene og hendelsene vi deltar i er viktigere for vår velferd, glede, humør og at vi har det bra. Helsebegrepet har nesten alltid et negativt fokus. Alt annet skal liksom bygge opp under, helst forbedre, helsa vår. Jeg merker det godt når jeg jobber med å lage Folkehelseplan i begge kommunene jeg jobber. Vi har klart å lage et ganske solid planforslag men sliter med at Folkehelseloven krever at alle skal bidra i folkehelsearbeidet. Vi prøver å tvinge fram at tjenestene sjøl skal sette ord på hva de vil satse på, prioritere og jobbe med som vi kan sette inn i handlingsplanen for folkehelse i våre kommuner. Vi (les: de) sliter med å få satt ord på tiltak. Jeg gjør meg en tanke om at det kanskje er akkurat det mine høstturtanker pirker borti. Vi krever at alle tjenester skal tenke slik staten sier vi skal: folkehelsetanker. Ja enda tydeligere; folkehelsetiltak der hvor allerede gjør tiltak de kaller noe helt annet? Er jeg bare en disippel for statens satsing på å slå ned på uhelse og for å oppfylle lovkrav og forskrifters fokus på å gjøre noe med helsa til folk. Formastelige tanker slurrer innerst i hjernevindingene og skaper ideer om at vi folkehelsefotsoldater er sendt ut i krigen mot uhelsa i landet bare fordi de virkelige effektive tiltakene er for brysomme og vanskelige å ta fatt i:

  • A legge begrensinger på den frie markedsøkonomien.
    • Dagens politikk er helller at markedskreftene skal få fritt leide og tanken er at kundene avgjør hva som skal kunne selges og hva som begrenses. Men kundene kjøper helst det som er billigst og best markedsført. Det kan ikke forbause noen at bedrifter heller selger det de tjener mest penger på enn det som er sunnest?
    • Staten kan legge økt skatt på det vi vet er usunt og senke skatt eller gi tilskudd til det som er sunt
  • Gjøre det både dyrere og vanskeligere å bruke bil i tettbygd strøk og billigere å bruke beina, sykkel og kollektivtrafikk.

Vi veit at slike tiltak fungerer og vi bruker masse penger på andre tiltak vi ikke har gode forskningsresultater på. Det gjelder f.eks. å lovpålegge kommuner at alle tjenester skal jobbe med folkehelsetiltak.

Det er godt jeg tenker disse tankene langt ute i høstskauen eller inni hodet mitt og ikke glipper du ut til all verden? Som en helsearbeider med 6 års utdanning og 4 års spesialitetsutdanning (i samfunnsmedisin) er jeg å regne som en høytutdannet helsearbeider og burde vel vite bedre?
Faktisk er det min spesialitetsutdanning som lege som krøller seg og protesterer når vi bruker helsebegreper og helsetiltak på noe som er et samfunnsproblem. Vi helsearbeidere er utdannet til å behandle sykdom, ikke unngå dem!

HundegledeKikk på bildet til høyre. Er det folkehelse? Javisst! Vi har faktisk forskning som viser at det er helsebringende å ha hund (eller katt, eller et annet kjært dyr). Allikevel var det slett ikke helsetanker som fikk denne hundeeieren til å kjøpe seg bikkje. At Kono (som bikkja heter) absolutt er like glad i eieren skulle vel tilsi at hundehelsa har veldig godt av slikt samarbeid. Kono var med på tur idag, men hun bidrar med så mye mer enn å dra eieren og eiervikaren (det er meg når jeg får lov å låne henne) ut på tur. Alle som eier hund skjønner hva jeg mener. Gleden, hengivenheten og kjærligheten til et dyr betyr masse for de som eier et dyr. Skal vi kalle det folkehelse?

Norway day in Milano
Norway day in Milano

Se på bildet til venstre her. Det oser av glede, kos, samvære og toleranse. Jeg kunne legge til både respekt og nasjonalfølelse fordi her er det nordmennene som er fremmede i Italia hvor bildet er tatt. Allikevel har de klart å samle mange andre nasjoner til å feire 17 mai i Milano! Folkehelsearbeid? På høyeste plan, spør du meg. Men det har ikke ei flis å gjøre med helsearbeid. Dere ser rett inn i vanskelige politiske vurderinger når dere ser på bildet. Toleranse, respekt og samvær med mennesker uansett nasjonalitet har noe med holdninger, verdier og resepekt for andre med deres hudfarge, religion, opprinnelse å gjøre. Noen vil kanskje fokusere på at dette kan være viktig for disse personenes helse. Jada vi vet mye om det, men igjen; jeg er i tvil om vi kan kalle det folkehelsearbeid.

Morsomt hvordan en sånn grublegreie kan starte i en høstsamtale ute ved et blankt høstvann og rundt bålet sammen med Morten turkammerat og KaffeLars. I morra må jeg jobbe videre med folkehelseplanen på jobb. Håper jeg får avsluttet det arbeidet snart! Vi gjør masse folkehelsearbeid i begge kommunene jeg jobber. Aller mest gjør frivillige etter at de har vært på jobb og gjort ferdig sine plikter hjemme.  Jeg er programforpliktet til å kalle det folkehelsearbeid sjøl om jeg heller vil rope Leve dugnadsånden!!