Rotteracet

Et sjeldent pent rottedyr
Et sjeldent pent rottedyr

Det er gnagerår ute og travelt med budsjettkutt, omorganiseringer og planarbeid inne i kommunen. Rett og slett et rotterace både for rotter og kommuneleger!

Bokstavelig talt et rotterace; for vi får flere henvendelser om at folk har sett rotter i hagen sin eller på torget i byen. Etter så mange år opplever jeg det enda litt spennende å forholde meg til rotteangsten blant folk. Jeg har lært at det er mye rotter når de først syns ute. Allikevel er jeg overrasket over at folk synes det er kommunelegens jobb å jakte rottene! Skuffelsen nesten siver ut av telefonen når jeg forklarer at rottebekjempelse er hver huseiers jobb. Så nå tar vi en henvendelse ut til alle innbyggere og spesielt noen eiere rundt torget om deres ansvar for å bekjempe skadedyra.

Som kommunelege forvalter jeg lovverket som hjemler krav om rottebekjempelse: Folkehelseloven og Smittevernloven. Men jeg er papirdoktor så det er sjelden du kan finne meg ute på jakt etter udyra. De fleste henvendelsene vi får dreier seg om folk som mater fugler og dyr. Det er folk med et sant hjerte for de små dyra og ønsker hjelpe dem om det er katter, småfugl eller ekorn for den sakens skyld. Naturen er ikke laget snill og rettferdig. Tvert imot skaper det nesten alltid problemer å mate ville dyr. Belønningen ved å matte noen dyr er alltid at det komme mange andre til. Masse rotter koser seg i hagene til folk som mater dyr. Mette katter forsyner seg heller av matfatet enn å jakte rotter og mus. Derfor er mitt råd alltid: slutt å legge ut mat. Men jeg har et lite forbehold. Jeg skjønner folk som mater småfuglene gjennom høst og vinter. Sjøl om det nok også kan tiltrekke seg rotter får vi tåler bivirkningen av å hjelperotteracet småfuglene, synes jeg.

Vanndirektiv og vannforvaltning, akuttpsykiatri, nødnettradioer, søknad på rekrutteringstilskudd til fastleger, klagesaker på telefon og epost. Det «går ei kule varmt» for tida! Etter en lang dag foran pc´n ser jeg nesten ikke forskjell på oppgavehaugen på pc og skrivebord. Mye venter sjøl etter en lang kontordag med intens jobbing. Det er spennende og variert.

Jeg måtte gjøre det vanskelige valget om å være tilstede på Legerådsmøtet eller politiske møter i går. Skjønt det var jo ikke så vanskelig valg. Jeg er heldig som får være sekretær for fastlegene i deres møter i AllmennlegeUtvalget (ALU) som vi kaller Legeråd. Jeg kan ikke utebli der for det er det viktigste kontaktpunktet med fastlegene som vi holder 3 ganger i året. Ett av møtene setter vi av til aHLR øvelse. En av ambulansesjåførene er instruktør og lærer og øver oss på en avansert dokke. Han deler oss inn i tre og tre som får drive med hjertekompresjon, bag ventilasjon og styre hjertestarteren. Mens BØrre står med fjernstyringen av dokka og legger inn vanskelige hjerterytmer svetter fastlegene med hjerte lungeredningen. Vi har holdt det i mange år og dette året sa Børre instruktør at han kunne merke at fastlegene var blitt stødige på redningsarbeidet! Regninga på øvelsen med pizza, frukt og kaffe tar vi i kommunen. Etter øvelsen fosser vi gjennom sakene som nesten alltid fører til diskusjoner. Merkelig nok ble det lite diskusjon over utlevering av de nye nødnettradioene AMK og legevakta bruker ved akutte hendelser. Sikkert fordi det er forberedt over lengre tid og vi lager rutiner som de har lagt grunnlaget for før. De tar sitt øyeblikkelig hjelp ansvar alvorlig.

Samtidig var vår rådgiver i miljørettet helsvern i politisk utvalg og la fram status på godkjenning av skolene i kommunen. Desverre er det flere skoler som ikke er godkjent. Årsaken kan være alt fra små ting som burde vært løst raskt til større ting som kan være vanskelig å løse ie n kommune med dårlig. Som tilsynsmyndighet har vi god oversikt over begge kommunene vi dekker. Det er alltid spennende å legge fram slike statusoversikter i kommuner som sliter skikkelig med økonomien. Allikevel er vi ganske tilfreds med totalbildet av skolene. En tankevekker at videregående skolene, som er fylkeskommunale, tydeligvis har mye bedre råd til godt vedlikehold enn de kommunale skolene?

Primær Medisinsk Uke (PMU) står for døra til neste uke. Det er liksom «happeningen» for oss leger som jobber i primærhelsetjenesten (= kommunene) hvert annet år. I år skal jeg informere litt på grunnkurset for samfunnsmedisinerne om arbeidet i spesialitetskomiteen. Et par uker seinere er jeg med å holde kurs i helserett for samfunnsmedisinere i Drammen. Det blir litt mye tenker du sikkert. Det gjør jeg også, men så er det ikke så mye som det ser ut til. Kombinasjonen av nødvendig oppdatering på helsejuss og litt dugnad som gir et gratis ukeskurs er motivasjon nok. I tillegg kommer det å jobbe sammen med flere kjempehyggelige folk!
For som min gode venn Håkon sier om igjen og om igjen: Livet er en dugnad! Det synes jeg også og bidrar gjerne i faglige sammenhenger!