Samfunnsmedisinsk topptur

Veiledningsgruppe i samfunnsmedisin på Ål med utfordringer fra musepest til sprengningsulykke.

Det er rart med faginteresser. På vei opp gjennom Numedal over Dagalifjell og ned til Ål gikk praten om hvor mye død lemen som lå på veien. Det er lemenår og hissig lemen overalt. Det er jo bra for småviltjakta når rovdyra får nok lemen som mat og ikke spiser rypekullene. Skaper det noen samfunnsproblemer? På Hallingdal sjukestugu fikk vi høre om turister med musepest og hvilke medisinskfaglige utfordringer det kunne gi. Derfra

Veiledningsgruppa i samfunsmedisin på Prestholt

Veiledningsgruppa i samfunsmedisin på Prestholt

var det kort vei til å diskutere hvordan beredskapen ble utfordret etter sprengningsulykka på Geilo.

Jeg er legespesialist i samfunnsmedisin. Grunnen til at jeg var på Ål er at jeg har tatt på meg et verv som veileder for ei gruppe leger som ønsker spesialisere seg innen dette fagområde i medisinen. Et av legefagets mest omfattende fagområder og selvfølgelig mener jeg det er det mest interessante!

Til høyre ser du gruppa som, sett fra venstre består av:  Geir Strømmen, kommuneoverlege i Hol, Bjørnar Nyen, kommuneoverlege i Porsgrunn, Søren Nissen, kommuneoverlege på Tjøme, Mie Jørgensen, Kommuneoverlege på Notodden, Ragnhild Ørstadvik forsker på Folkehelseinstituttet og Ole Bjørn Herland som er medveileder. To av gruppa hadde forfall.

Veiledningen er grovt sett todelt:

  1. Gjennomgang av faglige områder innen samfunnsmedisinen og
  2. Hvordan vi som personer fyller jobben, utfører oppgavene og veiledning på hvordan oppgavene kan løses.

Som du ser er det ikke bare ferske samfunnsmedisinere så veiledningen består i stor grad av synspunkter og veiledning mellom medlemmene. Her er det mye kunnskap! Som veileder lærer jeg like mye som medlemmene. Jeg har også fått opplæring gjennom Legeforeningen på forskjellig metodikk vi bruker på møtene. Spennende!

Dette møtet startet på Hallingdal sjukestugu med en gjennomgang fra prosjektleder Ellen Wibe i regionsrådet som fortalte om hvordan de hadde organisert mange samhandlingsprosjekt i Hallingdal. Sammen med kommuneoverlegen i Ål, Øystein Lappegard fortalte de om hvordan sjukestugu er organisert, hvordan den fungerer og hvordan den har utviklet seg over 30 år. Lappegard er også forsker og vi fikk høre om forskningsreslutat som viste hvor viktig pasienttilfredshet og pasientenes vurdering av kvalitet er for driften av Kommunale Akutte Døgnplasser (KAD) og sjukestugu. Legene på sjukestugu er allmennleger og Rune Rindal er en av de mest erfarne. Han fortalte om en spennende klinisk hverdag. Bla. dukket muspesten opp igjen!

Trappene opp til Hallingskarvet er bratte og lange!

Trappene opp til Hallingskarvet er bratte og lange!

Det ble en lang dag som ble avsluttet av et forrykende godt foredrag med bilder og film av Petter Braaten som er oppsynsmann på Hallingskarvet nasjonalpark. Han fortalte om hvordan naturen oppover til Halllingskarvet ble ødelagt av turgåere og hvordan de hadde fått nepalesiske sherpaer til å bygge opp stien og trapper oppover til toppen av platået. Vi skulle gå stien dagen etter.

Lørdagen ble startet med biltur inn til Prestholt og vandring på Prestholtrunden. Fantastisk natur, folkehelse i hvert skritt sjøl om det svei i lårmuskulaturen oppover. Et fantastisk tiltak som har gjort at antall mennesker som går turen har 5 doblet siste åra. Det er ikke mange kommuner som kan skilte med så spektakulært folkehelsetiltak, men mange kan legge til rette for å få folk ut i naturen på samme måten.

Vel nede på Bardøla hotell og lunsj gikk vi over til veiledningdelen av dagen. Først gjennomgang av hva hver enkelt har igjen av dokumentasjon for å kunne søke om spesialiteten. Pliktløp.

Deretter faglige utfordringer! Siden det er flest kommuneoverleger i gruppa blir det lett utfordringer fra kommunene som blir diskutert. Denne gangen med fokus på legevaktsorganisering, legionellasmitte og ikke minst en

Veiledningsgruppa nådde toppen både på Hallingskarven og i veiledningen

Veiledningsgruppa nådde toppen både på Hallingskarven og i veiledningen

gjennomgang av hvordan kommunen håndterte situasjonen etter sprengningsulykken på Geilo som delte Hol kommune i to noen dager. Forferdelig tragisk, men med mange samfunnsmedisinske interessante problemstillinger. Beredskap, samarbeid, krisehåndtering, evakuering og organisering av helsetjenester når man må kjøre en omvei på 20 mil for å komme rundt ulykkesstedet.

Det er en skikkelig opptur å være med på veiledningsmøtene og oppleve diskusjonene, engasjementet, humøret og faglige vurderinger og utfordringer. Jeg gleder meg alt til neste møte med nye utfordringer.