Enkle løsninger komplisert av «den menneskelige faktoren»

Litt bedre lønn gir ikke så mye jobbmotivasjon. Nedskjæringer og budsjettkutt gir enda mindre motivasjon. Nesten alle kommunene jeg kjenner rundt oss må jobbe for å kutte i budsjettene pga overforbruk og minsket inntekt. Det er tankevekkende at vi i verdens rikeste land ikke har penger nok til å opprettholde dagens velferdstjenester. Jeg er bare kommunelege. Jeg skjønner ikke den ufattelige rikdommen vi har på statlig nivå samtidig med hardt presset kommunal økonomi som går ut over tilbudene til innbyggerne våre. Det er slett ikke sånn at de kommunene jeg kjenner er skakk kjørte og yter luksustjenester! De får rett og slett for lite penger til å opprettholde tjenestenivået.

Allikevel er det helt klart at vi kan drive mange av tjenestene våre mer økonomisk og effektivt. Skal vi få til det må vi både ha verktøyene og lederne til å planlegge, gjennomføre og lede tiltakene effektivt. Det er avhengig både av vilje og evne og det betyr rette folk på rett sted. Det er jo slett ikke så enkelt å få til. Jeg mener det må være en tindrende klar lederlinje fra toppen og helt ned til de viktigste lederne vi har i kommunen: De som leder ansatte som yter tjenestene til brukerne. De må være flinke ledere, få tydelig støtte ovenfra og få lojalitet fra de ansatte.

Jeg opplever at ansatte som får være med i prosessene og kunne gi innspill og forslag til forbedringer også blir motiverte til å gjennomføre. Det trenger bare (!!) en god nærmeste leder og en ledestjerne på toppen som heier dem framover.

Faglige utfordringer motiverer bedre enn lønn. Vi har massevis av faglige utfordringer. Vi har massevis av flinke fagfolk. Det må jo kunne bli et regnestykke som går opp til fordel for både bruker og ansatt?

cropped-c3b8yne1.pngTenk om det var så lett. Jeg har jo helt utelatt den menneskelige faktoren. Vi har både ledere, ansatte og brukere som slett ikke gjør arbeisprosessene så enkle. Som kommuneoverlege jobber jeg ofte med «den menneskelige» faktoren. Da skjønner jeg at det er ikke så lettvint som jeg skrev over. Det er komplisert! Den vanskelige pasient kan gjøre jobben skikkelig sur for ansatte. Motsatt kan ansatte ødelegge for sine brukere. Mellom disse avhenger mye av den daglige ledelsen. Nei det skal ikke være enkelt, nei.

Allikevel opplever jeg en nesten forbausende ståpå vilje til å utføre jobben på best faglig måte for brukerne. Jeg har skrevet om hverdagsheltene før og de står fram når det er som vanskeligst også. Står støtt på faglig grunn og bare gjør det beste de kan få til overfor brukerne sine. Jeg er ikke i tvil om at vi får til de beste og mest effektive løsningene hvis vi samtidig utfordrer fagligheten til ansatte og kombinerer det med ledelse. Men enkelt er det ikke.