Hjernevirvler og kroppssvette.

Det rare med å sykle er at tankene noen ganger blir borte og andre ganger fosser på?  På vei hjem idag fra første arbeidsdag etter 3 uker deilig ferie svettet hjernen min like mye som kroppen. Alt som jeg ikke rakk av ventende oppgaver, alt som lå og ventet rumlet rundt i hodet mitt og svei mer enn oppoverbakkene svei i låra. Jeg rekker aldri å systematisere alt som har ventet i tre uker på første arbeidsdag etter ferier. Måtte bare bryte av når klokka

Akterstevnen på ei tresjekte
Sjektero

blei halv fire. Ikke noen vits med overtid. Jeg ville ikke rekke det uansett. Men alle uløste saker på skrivebordet, epostprogrammet, telefonen og post/saksprogrammet kvernet rundt i hodet på vei hjemover. Jammen gikk det fort i motvinden. Jeg merket ikke mye til det som foregikk rundt meg og sykkelen.

Jeg måtte ha hjelp av «helpdesk» for å fikse noe dataproblemer på jobben. Det ordnet de raskt! Jeg kunne trengt hjelp til å rydde i hodet også. Der var tankene hulter i bulter. Allikevel merker jeg at både fysisk krafttak og psykisk anstrengelse hjelper på turen hjemover. En time med tankevirvler slakker ut i roligere strømmer når jeg får fart på sykkelen ned bakkene til Kongsberg. Jammen foregår det en del vurderinger og prioriteringer mens kroppen tar seg ut fysisk også. Noen problemstillinger kommer i rekkefølge, andre avklarer jeg at jeg ikke tar, enda noen prioriteres ned for seinere og jeg merke at jeg finner tilbake til organiseringen jeg hadde før permisjon og ferie.

Det gikk noen år før hjernen min aksepterte fravær fra jobb når jeg var på ferie. Jeg tror det er en viktig læringsprosess å kunne fjerne seg helt fra jobboppgavene. Sjøl om jeg får en del henvendelser og er innom eposten min hver dag koster det lite. (Jeg orker ikke la all eposten vente i 3 uker) Jeg er bare kjempestreng i prioriteringa og en prat med kollega Pål på jobb om de viktigste sakene avklarer fort at jeg er unnværlig. Og ferien med jobbtankefri går videre. I noen deilige uker er kondens i bensintilførselen på sjekta viktigere enn psykiatrisaker på jobb.

Jeg liker å jobbe midt i juli. Det er helt stille på jobb og alle mulige utfordringer dukker opp fordi det er så få som kan svare på spørsmål ute i tjenestene.

Jeg forundres over hvor fort hjernen tilpasser seg at hverdagene er jobb igjen. Tre uke sommerferie er lukket. Nå er det jobbtanker som prioriteres. Den sykkelturen hjem idag var godt for kropp og psyke. Verdigrunnlaget legger seg på plass som en grunnmur for å bygge løsninger på nye utfordringer.

En utfordring som jeg må ta med meg på flere sykkelturer er denne bloggen. Det er ikke så lett å fortsette som før og jeg må igjen tenke grundig gjennom hva den bør inneholde og hvordan jeg skal sørge for at det er noe aktivitet her. Bloggen, facebook og twitterkontoen er strengt jobbrelatert. Jeg må gruble litt mer på hvordan jeg bruker den, hvordan andre bruker den og hvordan jeg blir brukt. Det blir en lang sykkeltur.