Siste uke i Vei og park

Hvor ble de ukene av? Det sies at tida går fort når man har det morsomt. Kommuneleger har godt av å få skitne hender og vondt i ryggen. Jeg har stortrives med variert praktisk arbeid. Siste uka startet likedan:

Dag 12:
Formann Roger beordret meg med på en formiddag med befaringer til flere steder hvor det dels var satt i gang prosjekter eller skulle settes igang. «Du må jo lære hvordan vi planlegger og utarbeider det ansatte skal jobbe med også». Jeg spisset ørene og pusset brilleglassene, men var kledd i samme arbeidstøyet. Litt stolt av at mitt orange tøy var blitt nesten like skittent som de andres.

Ved Vestfossen stasjon etableres parken på nytt rundt musikkpaviljongen. Det blir et flott anlegg, men det viste veldig godt hvor viktig det er at noen fra Vei og parkvesent følger opp innleide private firmaer så de gjør nøyaktig slik som står i planene de har gitt anbud på!

Befaring til Darbu stasjon
Befaring til Darbu stasjon

Mye unøyaktigheter som må rettes opp.

Videre til Darbu stasjon hvor det planlegges utvidelse av parkeringsplassen og sykkelstall. Det er jo både folkehelsetiltak og miljøtiltak ved at flere sykler til stasjonen eller setter bilen der for å ta toget videre. Det er virkelig blitt pent det som allerede er gjort!

Sundhaugen skal også får oppgradering med letter adkomst til paviljongen/kafeteriaen for funksjonshemmede. Universell utforming i praksis. Vi hadde med landskapsarkitekten og kartet og så på hvordan det skulle utføres i praksis.

Lunsj med latter, historier og fleip.

Siste delen av dagen satte vi opp søppelkasser på Ormåsen boligfelt rundt om på sykkelstiene så folk som lufter hundene kan kaste fra seg bæsjeposene sine. Det var et ønske fra beboerne. Flott tiltak!

Dag 13:

Jeg kjører veiskrape!
Jeg kjører veiskrape!

Jeg må jo innrømme at jeg er litt mer enn middels interessert i maskiner og motorer. Liker å skru på bil og tar små mekaniske utfordringer. Da formann Roger tilbød meg å bli med i den store Veiskrapa for å høvle en parkeringsplass og bussholdeplass på Ormåsen jublet jeg inni meg og takket sindig og serriøst. Fikk med meg noen kommentarer fra de andre om at det var et privilegium for den maskinen var Rogers yndlingsmaskin. Kors for en svær maskin med mange spaker og innstillinger. Jeg skjønner godt at man skal ha «fingerspitzgefühl» for å kjøre et slikt monster. Det så enkelt ut når Roger kjørte, men min deby viste raskt at dette ikke var lett! Spennende, morsomt og innmari vanskelig.

Tilbake på «sentralen» fikk jeg en litt mer kjedelig jobb: Å sette sammen søppelkasser som skal henges opp. Grei jobb, tankene kunne flyte fritt om andre ting mens jeg skrudde.

Deretter ble jeg med Peder for å sette opp 18 blomsterkasser på torget i Hokksund. Vi måtte innom rådhuset for å få kart over hvor kassene skulle stå av tjenesteleder Marit. Da møtte jeg selvfølgelig mange som undret og smilte av å se meg i orange tøy. Ute på torget fikk vi mange hyggelige kommentarer og blide mennesker som ikke gjorde noe av at vi forstyrret lunsjen deres. Koselig jobb!

 

Dag 14:
Drammensveien ut av Hokksund hadde fått setningsskader og gynget når tunge lastebiler kjørte over den. Den måtte stenges for å bli gravd opp. Formannen hadde laget en skiltplan som vi fikk printet ut. Så var det å hente ut skilt fra lageret og sette de opp på rette steder med omkjøringsvei og stengningsgjerder. Vi kan jo ikke ha at sykkelister kjører i hølet!

Telefon fra Formann Roger igjen. Spesialoppdrag! Det hadde vært en påkjørsel av elg forrige dagen og etter slaktet lå elgvommen og tarmene igjen i veikanten. «Detta må jo være doktorarbeid, Einar». Jeg må huske på en passelig hevn for den jobben. Peder får gleden av å bli med meg. Fornuftig som han er foreslo han å ta med en tom svær saltsekk som vi kunne ha det i når vi skulle løfte det vekk. Og skikkelige hansker med beskyttelse opp hele overarmen. Jeg har opplevd mye verre enn dette som lege, men det luktet ikke godt nei! Fjernet vomma fikk vi og lukta forsvant vel etter en lang dusj etter jobb. Vi kompenserte lukten med å fylle oljegrus i hullete asfalt resten av dagen.

Luking av plantebed går ut over ryggen!
Luking av plantebed går ut over ryggen!resten av dagen.

Dag 15:
Uka nærmer seg slutten og nest siste dagen vasket vi igjen doene på Sundhaugen og plukket søppel. Vi var 4 så det gikk fort. Deretter luking på tusenårsstedet. Prøvde å tømme bassenget, men sluket var tett igjen! Denne gangen hadde vi ikke tilgang til den stor brannbiltankvogna så vi måtte la den jobben vente.

Klippet hekk foran parkeringen til stasjonen. Helsesøster og helsestasjonslege hang ut av vinduet på helsestasjon og hilste til meg!

Siste dagen
Formann Roger hadde et lurt smil rundt munnen da han spurte om jeg kom til å være inne til lunsj denne dagen. Jeg bekreftet det og la til at jeg hadde tenkt å kjøpe jordbær og is til alle. «Du kan nok klare deg med bare jordbæra» var svaret. Etter en runde med mer oljegrus i dårlig og hullete asfalt  brukte vi resten av tida fram til lunsj med å bore hull til forankring av handicap-rampe på brygga på Sundhaugen. Det blir et fint badetilbud til folk som har litt vanskelig for å komme seg ut i vannet.

Vi kom litt seint til lunsjen pga den boringa, men til gjengjeld kom vi til eplekake, is og sjokoladekake! Mine jordbær forsvant fort også. Jeg måtte jo takke for meg på skikkelig vis og fikk svar fra tjenesteleder Marit.

Konklusjon
Jeg har både faglige og personlig erfaringer og lærdom fra disse korte ukene:

  • Jeg har veldig godt av å bruke hendene og kroppen på praktisk arbeid å merke akkurat hvordan det er å etablere og vedlikeholde tiltak som planlegges andre steder i kommunen. Noen ganger ganske upraktisk for de som gjennomfører vedlikeholdet.
  • Humor er like viktig som direkte tale når man samarbeider
  • Det arbeidet som gjøres i vei og park er avgjørende viktig både for innbyggernes trivsel, muligheter for å opprettholde og forbedre egen helse.
  • Makan til allsidig arbeid og kunnskap om alt fra å bygge opp en vei til å prate ned hissige innbyggere!
  • En kommune trenger kompetanse helt fra å kunne sveise et brekt feste på traktoren som driver kantslått til å anlegge parkanlegg eller utforme stier som er framkommerlige for rullestoler for å bidra i kommunens folkehelsearbeid.
  • En kommunelege har veldig godt av å se sin egen kommune fra et helt annet ståsted enn kommunelegens kontor.

Min første måned i overlegepermisjon er ferdig, desverre. Jeg er veldig takknemlig for måten jeg ble tatt imot på og imponert over hva jeg har fått oppleve. Takk!

Dette er kalt! Erre denna som skal opp?
Dette er kalt! Erre denna som skal opp?

 

One thought on “Siste uke i Vei og park

Kommentarer er stengt.