Kunnskap er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for en god helsetjeneste

Kunnskap er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for en god helsetjeneste. Visjoner, verdier, holdninger og motivasjon må ligge i bunnen. Som oftest må det også gjøres prioriteringer av tid og krefter på grunn av begrensede ressurser.»

Knøttene om kompetanse
Knøttene om kompetanse

Disse kloke ordene finner du  på nettsidene til Kunnskapssenteret.  (Under overskriften; «Fra kunnskap til kvalitet»)

Det er et godt utgangspunkt for å gjøre seg noen tanker rundt kommunelegejobben! Etter å ha tilbrakt 3 dager sammen med 50 andre samfunnsmedisinere romsterer mange tanker rundt i hue mitt. Tanker som sikkert er like viktige uavhengig av hva slags fagbakgrunn du har. Vi er veldig opptatt av å skaffe oss nødvendig kunnskap for å gjøre jobben vår på beste måte. Uten visjoner for hva vi skal bruke kunnskapen til, et godt verdigrunnlag, gode holdninger for å bruke kunskapen og en kraftig motivasjon for å starte opp og fortsette i jobben er kunnskapen lite verd.

Jeg har skrevet en del om verdier tidligere. Det kan du se her.

Derfor litt om Visjoner.
Jeg må jo innrømme at jeg ikke er så bevisst at jeg har skrevet ned mine visjoner for min jobb som kommuneoverlege. Allikevel er jeg ganske klar over hva jeg vil strekke meg etter som kommuneoverlege der jeg jobber. Jeg vil være tydelig på verdigrunnlaget mitt og bruke det i mitt daglige arbeid: Dvs at jeg legger vekt på å være rettferdig, ærlig, tolerant og vise respekt for alle jeg forholder meg til. Uansett hvem det er. Det er sørenmeg ikke lett alltid! Jeg har for eksempel skrevet om rettferdighet før og at det kan være vanskelig å gjennomføre i vårt samfunn sånn det utvikler seg for tida.

Jeg har lenge jobbet med en visjon om at den jobben jeg har skal bety noe for innbyggerne i kommunen jeg jobber. Jeg vil at jobben skal synes for andre, min måte å fylle jobben på skal oppleves som solid, tillitsskapende og at de som ser det skal oppleve at jeg gjør jobben min bra. Samtidig vil jeg bli bedre og kunne ta imot kritikk på en måte som jeg kan utnytte til å bli bedre.
En visjon skal henge høyt og være noe å strekke seg etter. Jeg strekker meg og strekker meg. Sjøl om slike visjoner slett ikke alltid er så velformet og tydelige tror jeg det er viktig å ha tenkt grundig på det og kjenne sin egen visjon uansett hvilken jobb du har.

En sånn visjon bringer mange forhold med seg som jeg må takle etterhvert. Dvs at jeg ganske så bevisst velger hvordan jeg forholder meg til utfordringen visjonen fører til. Ett eksempel er at jeg ofte er i avisene, på lokalradio og på tv en gang i mellom. «PR kåt» er det noen som synes jeg er. Så lenge det er jobben og dens innhold som drar meg ut i mediene blåser jeg i hva andre synes. Derimot vil jeg gjøre den jobben på beste måte også så jeg strekker meg mot visjonen min!

Det kan være både slitsomt og vanskelig å strekke seg mot en visjon derfor;

Noen ord om motivasjon
Jeg har vært 3 dager på Røros på samfunnsmedisinsk uke. 3 døgn med en sterk opplevelse av andres engasjement, ivrige diskusjoner og sterke meninger. Det bobler i meg når jeg er tilstede i det miljøet, klarer nesten ikke styre meg for å si noe hele tida og pile fra den ene diskusjonen i pauser og kvelder til den andre. Nok drivstoff til ukevis med jobbing tilbake på jobben og massevis av synspunkter på utfordringer jeg jobber med.

Samtidig har jeg enesamtaler med fagfolk, brukere og ledere på jobben omkring spesielle utfordringer eller bare i ei matpause. En stille prat på ditt kontor hvor jeg kan se deg inn i «ævva» (unnskyld: det er Kongsbergsk for «øynene») og få lov til å dele mine synespunkter med deg om det som opptar deg. Eller omvendt; at du lytter og kommenterer det som opptar meg. Det gir meg massevis av motivasjon og glede over den jobben jeg har, og får meg til å stekke meg litt mer mot visjonen min.

Det kan skrives masse om motivasjon, om ros (som jeg synes det er vanskelig å takle men som helt klart motiverer meg!) og annerkjennelse og alle de andre tingene psykologene kan masse om.

Å kunne bruke den kunnskapen jeg har for å hjelpe noen, få til noe eller bidra til å utvikle noe er vel kanskje også noe av det som motiverer meg sterkt. Dermed er jo ringen sluttet for det betyr at jeg jo blir motivert for å bedre kunnskapen min!

Til slutt litt tanker rundt prioriteringer
Min jobb har alltid innehold langt flere oppgaver og oppdrag enn jeg har kunnet rekke over sjøl med til tider betydelig mer jobbing enn 37,5 timer i uka. Jeg har bevisst, og noen ganger ubevisst, prioritert vekk noe for å rekke noe annet. Sånn tror jeg det er i nesten alle jobber. Det er ikke mulig å gjøre alle oppgaver like grundig og bra. Jeg har oppdaget at det kan være en lur måte å gå løs prioriteringene ut fra to prinsipper:

  1. Prioritere øverst det jeg har mest lyst til å gjøre
    og
  2. velge først det jeg veit jeg har størst sjanse for og lykkes med

Jeg har prøvd det ut på andre også og merkelig nok er det en usynelig og merkelig kobling mellom det som er viktig og hva man har lyst til å gjøre. Punkt to er viktigst ut fra tanken om motivasjon og lysten til å kaste seg på neste oppgave. Har man lykkes er det så mye lettere å gå løs på en ny oppgave!

I min jobb, og sikkert i din også, er riktig, og god kunnskap, helt nødvendig for å kunne nå fram i jobben. Den må settes i en sammenheng og kobles på en måte som både retningsstyrer den, men ikke minst at det brukes på beste måte både for de man jobber for. Da burde jeg skrive en megabyte om holdninger, men det får bli en annen gang.