Erfaring med helsetilsyn i kommunene.

Lysbilde1

Jeg har kritisert fylkesmannens tilsyns med helsetjenestene i kommunene her i bloggen og i media. Nå er jeg bedt om å si noe om det på en tilsynskonferansen fylkesmannen arrangerer. 15 min hvor jeg kan øse ut min frustrasjon til fylkesmannens ansatte og kommunale ledere.

Jeg vil aller først understreke at jeg både forstår at vi har tilsyn og jeg mener det er nødvendig. Allikevel er jeg til tider sterkt kritisk til den måten tilsynene gjennomføres. Dette innlegget er ikke ment å være balansert, men kanskje litt spissformulert. Min opplevelse, min mening.

Jeg har laget en enkel presentasjon: Erfaringer med tilsyn i en kommune.

Teksten til presentasjonen planlegger jeg skal bli omtrent slik:

Systemtilsyn

De fleste ledere jeg kjenner hopper litt i stolen når brevet om tilsynet dukker opp i postsystemet. Jeg har alltid lurt  på hvorfor man retter seg i stolen, kaller inn lederne og ber dem gå gjennom målene med tilsynet i forhold til dagens drift. Er vi ikke flinke, skjuler vi noe? Men jeg skjønner jo at alle ledere ønsker å være flinke og vise at virksomheten deres gjør en god jobb. Straks rapporten inneholder avvik tar mediene fatt i det og skriver om det. Det er ubehagelig.

Så derfor hiver man seg rundt. Setter igang gjennomgang, oppretting, går gjennom rutinene og dokumentasjonen. Arbeidskapasiteten fra ledere ned til «gulvet» rydder, skriver, dokumenterer og bruker tida si på tilsynsområdet. Den prioritering som var gjort i årshjul, tiltaksplaner og daglig drift endres. Som regel på toppen av alt de driver med til vanlig. Heldigvis, mener jeg, for ellers ville det gått kraftig ut over tjenesteproduksjonen!

Beskjeden går ned gjennom linja også til de som skal intervjues av den tilsynsgruppa som kommer. Trenger vi forberede de ansatte? Er dette tøft, vanskelig, ubehagelig?

  • Vi har konkrete erfaringer for at intervjuene med 6-7 fra tilsynet overfor en enkelt ansatt oppfattes mest som et forhør
  • Ansatte blir stillt kritiske spørsmål som får helsearbeideren til å tenke at de gjør en dårlig jobb og at det går ut over pasientene deres.

Jeg mener en årsak til at tilsynet oppleves så ubehagelig for ansatte er at deres fokus er annerledes enn tilsynspersonene i Lysbilde2intervjugruppa:

Den ansatte sitter alene i rommet, er veldig opptatt av brukernes behov og at de ikke har kapasitet til å nå over alle. De har et stort pasientfokus hvor hele hverdagen deres dreier seg om å gjøre det beste for sine pasienter.

Tilsynet sitter samlet i ei gruppe. De har gått grundig gjennom dokumenter, rutiner og prosedyrer. Deres hovedfokus er på om opplysningene de får gjennom papirene fyller kravene i lovverket. Det blir et ensidig fokus på det som avdekkes som avvik fra regelverket.

Det er en grov systemfeil med tilsynsmetodikken når arbeidsgiver må jobbe med å bygge opp igjen flinke ansatte som går helt i kjelleren etter tilsynsbesøket.

Allikevel er systemrevisjonene både viktige og nyttige. «Avvikene må lukkes» mange er små og lukkes raskt andre er større og setter igang viktige diskusjoner og gjennomgang av våre rutiner.

Hendelsesbasert tilsyn

Lysbilde3

Ute i kommunene merker vi et økende press fra brukere med klager på hvilke tjenester de får, servicen de får og hvordan helsepersonellet oppfører seg. Veien fra å ikke være fornøyd til å klage til fylkesmannen og skrive i avisa er blitt kortere.Tilsynsmyndighetens metode for å håndtere klager er skriftlig. Brev skrives, dokumentasjon utbedes og utfra innkomne opplysninger gjøres en juridisk vurdering av klagen.

Samtidig arbeider vi seriøst med å håndtere klager ute i kommunene. Vi jobber med hvordan de hardt pressede ansatte takler kritikk, vi jobber med rutiner og prosedyrer for avvikshåndtering og tilbakemeldinger. Vi opparbeider kompetanse blant lederne for å kunne håndtere klager og få avklart dem på laverst mulig tjenestenivå.

Hvor går grensa for hva vi avgjør i kommunen, og hvilke saker må få full formell behandling hos fylkesmannen?  Jeg ønsker meg en mellomting hvor saker kan avklares og plasseres. Mange saker kan enkelt avklares i kommunen ved at de rette opplysningen kommer opp, eller at forhold bare rettes.

Helsetilsynets holdning til at alle brev i tilsynssaker skal være offentlige fører til at innklaget helsepersonell føler jeg hengt ut i media. Det er svært ubehagelig for de som er innklaget også fordi saken kommer i media lenge før det foreligger noen avgjørelse. Mediene er sjeldent interessert i å publisere resultatene av saker som går i helsepersonellets favør. Etter min mening har ikke tilsynet noe vondt av å merke sjøl hvor ubehagelig det er å bli framstilt i media i saker hvor allmennhenten gjør seg opp meninger gjennom mediene.

Medisinfag – Jussfag?

Lysbilde4

Jeg mener juss og medisinfag er to viktige faglige tyngdepunkt i helsepersonells behandlings av pasienter. Våre medisinskfaglige vurderingere er helt avgjørende for pasientenes behandlinger. Vi blir stadig flinkere til å behandle stadig vanskeligere og alvorligere sykdommer. Behandlingsregimene blir mer og mer kompliserte og sammensatte.

Helsejussen er der for å sikre at pasientene. Jeg lærte en gang at lovverket kun var en formalisering av det generelle ønsket om at vi skulle gjøre det beste for pasienten.

Allikevel opplever jeg at jussen få sterkere og sterkere innvirkning på medisinsk behandling. Oppfylning av regelverkets tolkes katolsk på bekostning av pasientens beste. Spesielt innen de medisinskefaglige områdene hvor vi beveger oss i grenseland. Ute i kommunene merker vi dette spesielt fordi vi er kommet langt i medkamentell behandling av demente, men også overfor psykisk utviklingshemmede. Dette er områder hvor vi har fått lovverk som skal beskytte pasientene uten samtykke mot tvangsbehandling.  Noen ganger er det best for en pasient som ikke forstår noenting at vi bare behandler dem. Vi må ikke glemme at lovverket ble laget til det beste for pasienten, hvis jussen legger last til pasientens helse må vi ta ansvaret for å gi riktig medisinsk behandling på tross av juridisk faglig vurdering.

Vi beveger oss inn i en framtid med store nye behandlingsmuligheter og hjelpemidler. Velferdsteknologien vil eksplodere i årene som kommer og helt sikkert presse lovverket. Da blir det spesielt viktig at tilsynsmyndighetene har solid kontakt med det det medisinske og pleiefaglige fagmiløet i sin tolkning av lovverket.