Sannhet og virkelighet er to begreper vi bruker ofte og som vi legger til grunn for våre handlinger. Jeg mener vi ofte ikke tenker nok over at opplevelse av virkeligheten er sterkt påvirket av personlige forhold. Vårt syn på hva som er sant eller usant er sterkt påvirket av mange faktorer i oss, og rundt oss.
For meg er «sannhet» en analyse av noe. En avgjørelse oppe i hodet på hver og en av oss etter å ha vurdert opplysningene vi blir stillet over for.
«Virkeligheten» er for meg hvordan vi opplever det konkrete vi ser, hører, tar på, smaker, lukter.
Som kommunelege er jeg ofte i situasjoner hvor det er sterke følelser blant de menneskene jeg snakker med. Det er så lett å ta stilling til, velge side og få samme opplevelse av virkeligheten som den man snakker med.
«En sak har alltid minst to sider.»
Virkeligheten kan være vanskelig å bestemme. Den endrer seg med øynene som ser og ørene som hører. Siden øynene og ørene våre er de viktigste sansene våre stoler vi sterkt på dem. Syn og hørsel er imidlertid veldig komplekse funksjoner. Hva si ser og hører er helt avhengig av fysiske forhold utenfor oss, i øyet og øret og ikke minst i hjernen. Det er mye forskning som viser hvordan en faktisk hendelse enten ikke trenger å oppleves i det hele tatt eller oppleves feil. (Et morsomt eksempel på dette er videoen «The monkeybusiness illusion» som har noen overraskende «virkeligheter» hvis du ikke har sett den før) I hverdagen kan en feilaktig opplevelse av hva man ser og hører gi grunnlag for at virkeligheten forvrenges i forhold til den objektive virkelighet. (Hvis det nå finnes en objektiv virkelighet.)
Den sannhet vi opplever når vi er i en situasjon bygger på mange usikre forhold. Hvis vi ikke er klar over disse forholdene og tar hensyn til det kan vi fort gå feil. Det må en personlig kvalitetssikring til for å sikre at vi er i nærheten av sannheten. Det høres tungt og vanskelig ut men foregår i et millisekund i hjernen din når du alltid tenker tanken;
«En sak har alltid minst to sider»
Når vi vurderer hva som er sant eller usant er det altså mange usikre forhold som kan forstyrre oss og gjøre at vi ender veldig feil.
Jeg mener våre vurderinger av hva som er sant eller usant også grunnlegges på vårt verdigrunnlag. Jeg har skrevet om det før; For meg er ærlighet, toleranse, åpenhet og respekt de viktigste verdiene. Ut fra disse vurderer jeg den opplevelsen av virkeligheten jeg står overfor og vurderer om jeg mener det er sant eller usant.
I situasjoner hvor man har med andre mennesker å gjøre er det så lett å la seg styre av «trynefaktoren». Både på jobb og privat har jeg opplevd at andre har tatt en snarvei i sin opplevelse av hva som er sant og usant på bakgrunn av at man «liker» eller ikke liker noen. Det kan fort bli til mobbing eller trakassering. Det er trist å bli kjent med slike forhold og helt ødeleggende for den som utsettes for det. «Det er alltid minst to sider av en sak» og ved å se bort fra det bærer man ansvaret for en annen persons helse.
De personlige prosessene som foregår oppe i hjernen er en side av saken. Som kommunelege er jeg veldig opptatt av hvordan jeg håndterer min opplevelse av virkeligheten og hva som er sannheten i det jeg blir presentert i alt fra klagesaker til personlige samtaler med enkeltpersoner som er i en vanskelige situasjon.
«En sak har alltid to sider»
Jeg har det alltid med meg, men det hindrer meg slett ikke i å leve meg inn i hvordan den jeg snakker med opplever sin virkelighet. Det er jo sant for han/henne!
Kunnskap, erfaring og metode grunnlagt på et verdigrunnlag blir for meg fagligheten jeg legger inn i kommunelegejobben. Kunnskapen om hvordan mennesker opplever virkeligheten kombinerer jeg med min egen erfaring når jeg er i en situasjon/hendelse. Kanskje det kan kalles kvalitetssikring av hvordan jeg opplever sant og usant. Det er ihvertfall en metodikk for å forstå at virkeligheten kan oppleves svært forskjellig og at dette må legges til grunn for mine egne vurderinger og avgjørelser.
Vi har mange fag og utdanninger som jobber med sannhet og virkelighet. Fra politiets etterforskning til barnehagepedagodens faglige vurderinger av barns opplevelse. Som kommuneoverleger jobber vi med dette hele tiden i mange sammenhenger. Vi kommer ikke utenom å vurdere virkeligheten og sannhenten uansett hva slags jobb vi har eller hva slags person vi er.
Kommunelegens Blogg 
Sannhet/virkelighet- meget utfordrende!
Skriver ut ifra egne assosiasjoner i forhold til tekst:
Filosofien er kanskje et av de fagene som har uttalt seg mest om dette, tror de kaller det erkjennelsesfilosofi.
Å sette seg inn i problemstillingen (Hva kan man egentlig vite sikkert?), å se århundrenes forsøk på å besvare problemet og hvordan argumentasjonene plukkes fra hverandre, inntil Kant- er fornøyelig dersom man interesserer seg for slike nisje dykk. Kants svar er kanskje kjent, men bør sees i sammenheng med tiden brukt århundrene i forkant på kreativ problemløsning. Eks: «Jeg tenker, altså er jeg»/Descartes/Gudsbeviset
Ganske interessant, men et eget fag og går nok litt over mitt nivå- dog forstår man broker av problemstillingene og poengene.
Jeg er pragmatisk. Ikke bare har en sak to sider, jeg tror den kan ha mange. Jeg ser på det som perspektiver. Brukerens perspektiv er kanskje det viktigste. Ansvarlighet og god praksis fra legesiden må man også forholde seg til og være nøye med. Mitt eget perspektiv må også tas med i betraktningen, men bør analyseres- fokus på prinsipper og verdier, men varsomhet og bevissthet mot å la seg styre av uhensiktsmessige prinsipper (F. eks: «Jeg er lege, jeg bestemmer! ev. «Jeg vet kanskje best..»
Sannhet er for problematisk til å ta på med absolutte hansker- særlig fordi man bør være ytterst bevisst på at sannhet ofte blir et spørsmål om hvem sitt standpunkt som er «sant» og «rett». Man ender opp igjen med problemet omkring hvem som har eierskap til sannheten. En tittel gir ikke nødvendigvis eierskap til den rette virkelighetsfortolkning.
Å kunne si; dette er mine verdier, dette holder jeg fast ved og har gjort det lenge- jeg mener disse verdiene og meningene vil gagne flertallet- er viktig for meg, men det vil sikkert være urimelig å si at min versjon er en verdens-sannhet.
Jeg liker mer å fokusere på konsekvenser av å fortsette uten tiltak. Hva kan skje? Hva vil trolig skje? Hva er usikkert? Dernest løsninger, kanskje flere alternativer- og analyser av mulige utfall. En praktisk/pragmatisk tilnærming har jeg tro på- dog er verdier og prinsipper utrolig viktig. Selvsagt ligger en analyse/fortolkning av problemet i bunnen.
Varsomhet ovenfor psykologien som styrer ens egen person bør innenfor yrker og fag som relaterer til mennesker være av ytterste viktighet. Her går vi alle i baret, spørsmålet er bare viljen man har til å være seg det bevisst og drive kontinuerlig arbeid på egen person slik at vurderinger, handlinger og effekter gavner ens neste og ikke en selv.
Takk for blogginnlegg!