Om hjertefølelser og hjernemakt.

Stordammen-nov-2013Jeg sitter ved bålet og ser mot Knutetårnet. Kaffelars har nettopp servert meg glovarm skaukaffe. Verden er lys og hvit  rundt meg, men jeg har med meg skyggene fra jobben. I stillheten på fjellet virker knatringen fra bålet, varmen fra flammene og kaffen som inspirasjon til tankeflukt. Jeg lurer på om man egentlig kan styre følelser? Er hjertefølelsene ikke i kontakt med hjernens styring? I det siste har begge deler blitt utfordet på en måte som jeg har brukt noen båltimer på.

Som lege er jeg både opplært og fått erfaringer som har drillet hjernen i å fokusere på løsning, dempe følelsene og kontroller situasjonen på beste måte. Jeg har vært ute i ulykker hvor barn har dødd i armene mine og jeg har jobbet med alvorlig døende syke. De siste ukene har jeg vært med på å lede et vanskelig møte med sørgende og sinte ungdommer etter det tragiske ungdomsdødsfallet i Hokksund, gitt råd til barnevernet i svært vanskelige saker, brukt mine helsejuridiske kunnskaper i psykiatrisaker og funnet fram diplomatikunnskapene i samhandlingssaker.  Jeg kan lyde veltalende og kontrollert mens jeg i personlige saker kan bli målløs. Tårene kan plutselig begynne å renne av ting og i situasjoner det ikke er så vanlig å gråte. Det klarer ikke hjernen å styre.

Jeg skjønner jo at det er den profesjonelle siden av meg som styrer følelsesreaksjonene i jobbsammenheng. Men hvorfor er det annerledes utenfor jobb og i mine personlige situasjoner? Jeg har trodd jeg kunne stole litt mer på hjernemakten over hjertefølelsene.

Jeg har aldri vært redd for følelsene mine. En god venn sier det er godt for mannfolk å gråte innimellom. Det er så sant. Vi helsepersonell blir alt for ofte veldig «profesjonelle» i vår kontakt med pasienter og pårørende. Det er også ventet av oss at vi er det, men det er veldig kort vei fra profesjonell empati til å være følelseskald og ikke vise medfølelse. Jeg har sett litt for mange kolleger havne i siste grøfta.

Allkevel grubler jeg ganske mye over mine egne reaksjoner og hvordan jeg virker på andre. Jeg har jo denne jobben for å bidra til å hjelpe både enkeltpersoner og tjenester/organisasjoner og ønsker være et positivt, konstruktivt bidrag til en bedring i deres situasjon. Som privatperson er jeg nok ganske enkel og har bare et stort ønske om at du skal ha det godt med deg sjøl og at jeg kan bidra til det.

Tenk om livet var så enkelt.

Jeg opplever mange ganger at jeg er nødt til å være ganske tøff og gjøre vanskelige vurderinger og avgjørelser som går ut over noen til fordel for andre. Jeg kan være uenig og vurdere en situasjon annerledes enn «motparten». Noen ganger har jeg en dårlig dag og oppfører meg på en måte som får andre til å reagere negativt. Akkurat som om hjertefølelsene tar overtaket på hjernemakta.

Det kan bli mye grublerier sånn ute i på fjellet ved bålet, et frossent vann og nydelig fjell med åpen himmel som innbyr til tankevirksomhet. Før bålet har brent ned og det begynner å bli kaldt rekker jeg å konkludere på min engen rolle her i livet. Jeg er den jeg er og mener det er viktig å tenke gjennom hvordan jeg virker på andre så jeg kan være litt mer bevisst på hvordan jeg fyller mine oppgaver. Jeg har skrevet om grunnverdier før og vil alltid bruke dem som utgangspunkt. Jeg er opptatt av å blande diplomati og toleranse med ærlighet og åpenhet. Jeg håper det er godt nok å be om unnskyldning hvis jeg gjør feil fordi følelsene gjorde at jeg skeiet ut og at jeg tidlig nok kan innse mine feilvurderinger og rette dem hvis hjernelogikken ikke strekker til.

Vanligvis går jeg hjem fra en sånn aleinetur på fjellet med masse tanker som ingen andre noen ganger vil få innsyn i. Noen ganger tenker jeg at akkurat som å få varmen og svetten i en kald kropp skal jeg svette ut grubleriene til dere som orker lese i bloggen. For meg dreier det seg mye om å være ærlig om meg sjøl og hva som er grunnlaget for den jobben jeg gjør, men også hvem jeg er. Det betyr ikke så mye om noen leser grubleriene. Det betyr mye at jeg ikke er anneledes inni enn det alle andre kan lese der ute i verden..

One thought on “Om hjertefølelser og hjernemakt.

  1. Det er verken farlig eller skadelig å vise følelser og felle noen tårer. Tvert imot. Ja, la gråten slippe til. Det er faktisk langt verre å gå med innestengt fortvilelse og sorg.

Kommentarer er stengt.