En vanlig hverdag i kommunelegejobben

Influensavaksinene er kommet, folk klager på Flirttogtuting, tuberkulosearbeid, Folkehelseplan under arbeid, bekymringsmeldinger om enkelte innbyggere, mer om øyeblikkelig hjelp plasser i kommunene og att på til IT-arbeid! Skulle ikke tro kommunelegekapasiteten hos oss ble doblet for ett par år siden. Vi har for mye å gjøre men gjør så godt vi kan. I bakhodet lurer tanken om jeg gjør det godt nok?  Travelheten har gitt meg litt skrivesperre, men  nå er jeg i gang igjen.

Denne bloggen har alltid bare vært en slags dagbok for hvordan en kommuneleges hverdag kan arte seg og jeg skal prøve å holde meg til det. Grublerier blir det vel ganske snart igjen, og med litt puffing fra kollegaen har jeg tenkt å ta for meg enkelte arbeidsområder og legge inn et nytt emne i menyen øverst: «Sånn gjør jeg det» som jeg håper kan bli en blanding av sjekklister og beskrivelser av hvordan jeg går løs på og jobber meg gjennom forskjellige oppgaver.

Jeg opplever at hverdagen veldig ofte er vanskelig å styre. Ofte har jeg lagt en plan for dagen og uka men blir stadig vipet ut av planen av ting med merkelapper som; «haster», «må bare gjøres» eller «kan ikke vente». La meg ta et  eksempel:

Fredagene har jeg satt av til hjemmekontorarbeid. Nå for tida er dagen satt av til å jobbe med prosjekter. Det er Folkehelseplanen for Øvre Eiker jeg fokuserer på. Denne fredagen var satt av til det i sin helhet og jeg var godt forberedt ekstra stor tepotte, god kontorstolemailoverload og stor skjerm hvor alle dokumenten lå klar.  Godt inne i første setningen(!?) kom første epost med bekymringsmelding om en beboer,  fulgt opp av en påminnelse (fra meg sjøl) om å ringe pasienten barnevernet hadde vært så bekymret for. Jeg utfører oppgavene og prøver hente opp igjen den setningen jeg var begynt på i plandokumentet.  Jeg er på god glid inn i en stor tabell i plandokumentet som skal kunne gi en oversikt over alle planene vi har i kommunen og hva de sier om folkehelsearbeid. Gir den egentlig oversikt? Vil den kunne forstås enkelt av de som skal lese den. Da ringer telefonen igjen. Jeg slipper tastatur og mus og propper inn høretelefonen. En prat med Frøydis på kontoret om regnskap og budsjett og utlysning av en stilling.


Lunsj. Dvs telefon og mat ispedd litt lunken te og en epost til kontoret for å finne fastlegen til en pasient. 
er jo på jobb.. jeg må svare. En diskusjon om bruk av svømmehallen av pasienter som tenger varmt bad. Jeg svarer så god jeg kan, men må sende den videre til de som har ansvaret for svømmehallen. Hvor ble det av den tabellen jeg holdt på med? Jo der bak datavinduet med eposten. Ooops det var jo kommet flere nye eposter. Skal jeg svare med en gang eller hente opp tabellen igjen? Det ble epostene. Budsjettoverskridelse på fengselshelsetjenesten og klagebrev til Helsedirektoratet gled over i en epostprat med sykehjemslegen på øyeblikkelig hjelp plassene. Hun jobber med retningslinjer og det er viktig i den fasen vi er i.

På´n igjen foran Pc´n. Jeg bare må få gått gjennom den spørreundersøkelsen om folkehelsetiltak vi skal sende ut til tjenestelederne. Så fort jeg er ferdig med den må jeg sende den til styringsgruppa for arbeidet med folkehelseplanen. Jeg må få bekreftelse på at vi kan gå løs på handlingsdelen av Folkehelseplanen. Hvor var nå den tabellen igjen? Jeg tror jeg kan ha den slik den ser ut nå, men kanskje lage en oppsummering?

Telefon fra en fastlege og påfølgende epost og avtaler om møte.

Arbeidsdagen er egentlig over og jeg har ikke fått gjort brøkdelen av det jeg hadde planlagt. Det er stille både på telefon og epost etter kontortid så jeg fortsetter å jobbe et par timer til for å få gjort noe ferdig.

Dette er en helt allminnelig dag. Du la kanskje merke til at det ikke var noen møter denne fredagen. Det er jo hensikten med hjemmekontordagen. Alle de andre dagene skjer alt dette innimellom mange møter.

Du kjenner sikkert igjen en sånn arbeidsdag? Det ville vært enkelt hvis jeg bare kunne gjøre akkurat det som var planlagt. En sjelden gang kan jeg kanskje stenge eposten og skru av telefonen, men jeg lever jo i et jobbsamfunn hvor vi er avhengig av hverandre så jeg mener det er viktig å ta telefonen og svare på det som kommer. Eller ringe tilbake. Det tar tid. Jeg blir stadig dratt ut av tankene jeg er midt inni for å gjøre den planlagte oppgaven. Jeg må innrømme at jeg sliter med dette; å gjøre planlagte oppgaver til tida og være tilgjengelig for de som trenger det. Jeg pleier alltid å legge mest vekt på det siste. Så tar de planlagte oppgavene lenger, noen ganger mye lenger, tid. Jeg er ansatt som medisinskfaglig rådgiver. Jeg mener det er den viktigste oppgaven jeg gjør som kommunelege. Derfor svelger jeg frustrasjonen over å måtte jobbe litt overtid for få gjort oppgavene og at det tar lengre tid til fordel for å være tilgjengelig.

Jeg mener det er nødvendig at vi som er kommuneleger er tilgjengelige for de som trenger det når de trenger det.