Flom og regn. Smittevern og psykiatri

Flom. Igjen. Denne gangen med god oppfølging fra meterologisk institutt og fylkesmannen med meldinger om nedbør, smelting og vannstand. Vi er blitt bedt om å melde til fylkesmannen hva vi gjør for å forberede oss. Vannstanden i Drammenselva er allerede kraftig økt og spenningen stiger med vannstanden de neste dagene!

I Øvre Eiker bruker vi nå et mobilmeldesystem for å gi beskjed ut til medlemmene i kriseledelsen. Kjempekjekt og effektivt. Hvis politiet ønsker kontakt med kriseledelsen eller varsle at den bør samles ringer de til legevakta som igjen kaller opp overbefalet på teknisk som kan sende ut melding til alle medlemmene i kriseledelsen. (Legevakta gir også oss kommuneoverlegene beskjed)

Jeg syklet hjem idag. I regnværet. Dusjen hjemme var bare litt varmere enn regnværet. Men det er helt greit å sykle til tross for at det er vått! Det tar litt under en time ned til jobb, og litt over en time hjem igjen. Verdifull tid. Jeg får tenkt masse og noen ganger får jeg kjærkomment fred for tankene og tenker ikke på noe. (Det er faktisk mulig!). Idag gikk jeg gjennom hva jeg skal si på en presentasjon jeg skal legge fram på Dagens Medisins fagseminar om Folkehelse de holder på torsdag. Det  er mye vanskeligere å si noe på 10 min enn på 30!  Ordfører og jeg skal dit og bla. presentere det arbeidet som blir gjort i Aktiv Eiker og vårt arbeid med å etablere og bygge opp frisklivssentralen. Ordfører skal sitte i et panel med helseministeren. Det blir spennende å høre på! Jeg snakket meg gjennom presentasjonen på vei opp bakkene mot Basserudåsen og merket melkesyra i låra samtidig med at hjernen blei trøtt av gjentagelsene.

Smittevern tar ganske mye av min tid for tida. Dvs undersøkelse for tuberkulose av  innvandrere og flyktninger. Hverdagen er tett pakket av møter . Tid til å sitte foran pc´n er det lite av. Når prøvesvarene kommer inn skal de vurderes; røntgen av lungene (vi finner sjelden noe på lungene heldigvis for da har de ikke smitteførende tuberkulose).Matoux hudtest for å sjekke om de kan være smittet, evt fulgt opp med en blodprøve; IGRA test. Finner vi noe må jeg henvise til lungespesialisten på sykehuset. Jeg fører dette i helsestasjons Winmed journal. Det fungerer greit for meg, men det tar tid med skjemaer, henvisning og brev til pasienten med opplysninger om at jeg henviser han/henne.

Tidligere på dagen var det møte i byggekomiteen for nytt sykehjem i Krokstadelva. Det er spennende å følge utviklingen. Vi jobber med romprogram. Arkitekten har kommet med de første skissene over hvordan bygget kan organiseres. Det blir stort når det skal bygges for 100 sengeplasser i første byggetrinn og neste skal ha 100 plasser til. Vi har en erfaren og trygg prosjektleder i tidligere teknisk sjef som leder møtene effektivt.

Telefon fra fortvilet barnevernsarbeider om en vanskelig sak. De har de vanskeligste sakene! Jeg ser helt tydelig hvor viktig det er at de forskjellige tjenestene jobber sammen for å hjelpe barn/unge med store problemer, men opplever ofte at de heller trekker seg og avviser at de kan gjøre noe. Her er det noe galt i holdning og system. Det blir jo letter for alle hvis vi går sammen om å yte litt hver isteden for å motarbeide hverandre? Strekke seg isteden for å trekke seg. Jeg mener vi kommuneoverlegene kan bidra med å bringe tjenestene sammen. Helst for å utarbeide en Individuell plan.

Vi flytter! Kollegaen og jeg har fått kontor i rådhuset i Nedre Eiker også, slik som i Øvre Eiker. Vi gleder oss over dette for vi har hele tida ment vi kan gjøre jobbene våres best derfra. Men det er ganske vemodig å flytte fra det gode miljøet vi er idag. Vi er blitt kjent og opplever begge hvor mye det har å si å ha sitt utgangspunkt i et godt arbeidsmiljø. Vi faller jo lett til rette når det er andre helsefagarbeider vi jobber sammen med og psykisk helsetjeneste og helsesjefen har vi uansett mye å gjøre med. Det kommer vi til å fortsette med, men altså fra kontor i rådhuset isteden.

Vi jobber ganske mye med «Bekymringsmeldinger» for tida. Jeg har skrevet om det før, og vi jobber fortsatt mye med å ta imot meldinger fra bekymrede pårørende, politi, helsepersonell eller andre. Det dreier seg nesten alltid om psykisk sykdom, rus eller sosiale problemer. Vi har jo slett ikke makten til å bare løse disse vanskelige sakene. Som oftest finner vi fram til fastlegen som får overlevert bekymringen og som nesten alltid har god kontakt med sin listepasient. Andre ganger er spesialistehelsetjenesten inne i bildet eller psykisk sykepleier. Vi kan ikke annet enn å bringe inn de vanlige tjenestene å håpe på at de når fram. Noe de slett ikke alltid gjør. Skal vi bruke tvang? Skal vi se på at pasienten lever med dårligere og dårligere forhold rundt seg og inni seg. Dette er noe av det vanskeligste vi jobber med , synes jeg.

Ute regner det hele tida. Hvor mye stiger Drammenselva til i morra? Får vi flom i sidebekker som i fjor? Er vi forberedt nok? Kommunelegejobben er spennende!