Faglig kvalitetssikring i kommunens helsetjeneste

Som kommunelege arbeider jeg mye med kvalitetssikring av tjenester. Ofte ikke direkte men i faglige sammenhenger hvor vi går inn på rutiner, organisasjonsutvikling, klagesaker og i samarbeidet med de forskjellige tjenestene. I både Øvre Eiker og Nedre Eiker er det egne kvalitetsutvalg som godkjenner rutiner og prosedyrer. Dette er blitt spesielt viktig arbeid etter at samhandlingsreformen kom. Overfor fastlegene er vi kommunens prepresentant i forhold til å følge opp Fastlegeforskriften som fokuserer på at kommunen skal stille kvalitetskrav til de fastlegene vi har avtale med. Jeg synes dette er en utfordring og er litt usikker på hvordan vi skal følge dette opp.

Fra rapport til Helsedirektoratet:

Utvikling av kommunelegefunksjonen,
Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt i brev av 24.10.07 fra Sosial- og helsedirektoratet har jeg hentet:

Etter § 3 i Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten skal ”enhver som yter helsetjeneste etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter”. Dette er et lederansvar. 

Kommunelegen vil ofte bli involvert i et kvalitetssikringsarbeid fordi dette arbeidet både inneholder en vurdering av om regelverkets bestemmelser er ivaretatt, og en vurdering av kvalitet på de helsefaglige tjenester som blir gitt. Medisinsk-faglig kunnskap kan være nyttig i dette arbeidet. Kommunelegen vil i dette arbeidet som regel bistå de lederne som innehar det direkte linjeansvaret. 

Kommunelegen stilles ofte spørsmål som direkte dreier seg om å tolke lov og forskrift. Få kommuner har en egen jurist å forholde seg til i det daglige, og det stilles derfor spesielle krav til kommunelegen om å holde seg oppdatert og bevisst lovtekster og anvendelsen av disse. Medisinsk faglig rådgivning handler derfor ofte om forståelse og vurderinger omkring tjenester i forhold til regelverket. 

Det er viktig for helsetjenesten å ha avvikssystemer som sikrer at virksomheten kan lære av de systemfeil som gjøres. En del av avvikssystemet er klagebehandling. Det er Fylkesmannen som er klageinstans for brukere som mener at de ikke har fått den helsehjelp de har rett på eller der de mener at helsepersonell har opptrådt uforsvarlig. Erfaring viser at det er hensiktsmessig at kommunene kan legge rutiner som gjør at klagen først blir vurdert i kommunen. Dette kan gi raske tilbakemeldinger til kommunen om systemfeil og det kan gi muligheter til å luke unna rene misforståelser og besværinger som kan løses på et lokalt plan.

Flere kommuner har plassert kommunelegen sentralt i en slik førstevurdering av klager. Dette fordi det ofte er snakk om vurdering av medisinske opplysninger opp mot systemkunnskap.

Vi arbeider mye med dette i Eikerkommunene. I Nedre Eiker brukes et elektronisk HMS system (Qm+) også til å melde avvik fra prosedyrer, rutiner og lovverk. Det krever mye arbeid å bygge opp en organisering av kvalitetssikringen og det må holdes ved like. Etterhvert meldes det mange avvik via avvikssystemet. Dette er viktige tilbakemeldinger om alt fra uhygieniske kraner ved håndvask til manglende legemiddeloppfølging. Avvikene blir fulgt opp, ført i statistikk og rettet så fort det lar seg gjøre. Vi er ganske stolte av at det er begynt å fungere skikkelig!