Til hest og øyeblikkelig hjelp plasser…

Faglige tanker har mange rare veier, stier og nesten igjengrodde ganger.. denne uka har jeg beveget meg fra faglige diskusjoner langs samhandlingreformens

Kommunelegen til hest
Kommunelegen til hest

motorvei til igjensnødde folkehelsestier på hesteryggen… For å ta det siste først; Sittende på ryggen til en særdeles snill og hensynsfull hest med full kontroll på sin rytter (!?) fikk jeg mange tanker på hva som er folkehelse. Jeg er nybegynner i riding… bare så vidt lært opp litt av min 12 årige datter… og det er 16 år siden. Derfor var det en god følelse å lære å styre en hest igjen kyndig kontrollert av brodern som driver med hester sammen med kona si fra en liten koselig gård i Stjørdal. Jeg kan på det varmeste anbefale tid på hesteryggen bak noen uttrykksfulle hesteører og dypbrune forståelsesfull hesteøyne… For meg ble det en ny opplevelse som gav mange tanker om folkehelse. Det er trim å ri, ikke tvil om det, men langt mer helsebringende tror jeg det er å lære seg å forholde seg til hesten. Kjenne hvordan dyret har det, hvordan jeg kunne lære meg en ny måte å kommunisere på. Nytt for meg, men mye brukt både innen terapi, sport og fornøyelse… får du sjansen så prøv!

Tidligere samme helga var jeg innom en vennepar. Takk Tove og Helge for opphold og samtalene! Vi snakket mye om den delen av faget som opptar oss mye for tida. Det er liksom motorveien for samfunnsmedisinske diskusjoner for tida det…

Kommunale øyeblikkelig hjelp plasser skal alle kommuner ha etablert innen 2016. Mange kommuner er allerede i gang. Vi er forsiktig i gang i Øvre Eiker og holder på å inngå samarbeid og etablere plasser i Nedre Eiker. Men hva er egentlig øyeblikkelig hjelp i denne sammenhengen og hva er hensikten? Åå du kan lese deg til det i lovverk, forskrift og veiledning, men vi begynner å gjøre oss noen erfaringer som gjør at jeg stiller meg noen spørsmål… Og vi diskuterte utover de seine kveldstimer…. Det er så godt å bryne argumentasjonen sin på andre!

Jeg synes arbeidet med kommunale Øyeblikkelig hjelp plasser alt for fort har begynt å dreie seg om hvilke pasienter vi sparer mest penger på å ikke legge inn på sykehus. Flere kommuner velger nå en inndeling av sine tilbud. Det lages tiltak som til forveksling likner de som er på sykehus… til nesten samme pris…? Jeg er opptatt at vi bygger opp våre sykehjem til å kunne håndtere de pasientene som er beskrevet i veiledere og at vi kan forkorte opphold på sykehusopphold ved å ta imot pasientene raskt. Jeg opplever at det er både inspirerende for de som jobber i kommunen og rekrutterer nye helsearbeidere, men er samtidig kritisk til å bygge opp nye tiltak som kan bli et mellomskikt, både faglig og administrativt, mellom sykehus og kommune.

Det kommer til å bli mye diskutert framover dette. Vi begynner å gjøre oss noen erfaringer både faglig, økonomisk og administrativt. Vi holder på å endre en inngrodd holdning til hva sykehjem (mange sier fremdeles «gamlehjem») og kommunal pleie og omsorg er fra omsorg mot rehabilitering og medisinsk behandling…  Jeg ønsker den utviklingen velkommen, men vil samtidig være tydelig på at vi trenger sykehus med lett tilgjengelighet for de pasienten fastleger, legevaktsleger og sykehjemsleger mener trenger en utredning!