En samfunnsmedisiners viktigste kunnskap er å kjenne arbeidsfeltet godt.

Jeg sitter i spesialitetskomiteen for samfunnsmedisin. Det er ei arbeidsgruppe som utarbeider grunnlaget for hvilken kunnskap leger skal ha som skal bli legespesialister i samfunnsmedisin. Det er ihvertfall vanskelig! Hva skal en lege kunne for å gi medisin til samfunnet…?   Jeg er opptatt av at noe av den viktigste kunnskapen en samfunnsmedisiner trenger kommer ikke fra bøkene og kursene. Jeg mener vi må bli flinke til er å kjenne det samfunnet vi lever i… «kjenn flokken din» ville vel Per Fugelli sagt.  For meg blir det altså å kjenne kommunen jeg jobber i så godt jeg kan… Etter 10 år i Øvre Eiker er jeg faktisk ikke sikker på at jeg gjør det godt nok. Ihvertfall ikke i Nedre Eiker. Det har jeg tenkt å gjøre noe med i løpet av dette året og neste år…

Det er noe rart med å bli eldre og såkalt «erfaren» i fagfeltet. I hue mitt blir det en avstand mellom hva andre sier om meg og hva jeg sjøl opplever. Erfaringen som samfunnsmedisiner og kommunelege har gjort meg ydmyk for andres fagkunnskap og vurderinger. Jeg føler nesten at jeg kan mindre nå enn før…? Der hvor jeg før var ganske sikker på mine forslag til løsninger er jeg blitt opptatt av hva andre mener. Lytte (Ja tenkt det du… en mann som lytter!?) til deres vurderinger og meninger og se problemer og situasjoner fra flere sider… Jeg mener jeg har bevart evnen til å skjære gjennom hvis det er nødvendig, men da blir løsningene sjelden så gode. Et helt praktisk eksempel opplevde jeg idag da vår rådgiver i miljørettet helsevern strålende fortalte om hvordan avdelingen for kommunale bygg og eiendommer i Nedre Eiker har etablert et datasystem som samler opp og systematiserer alle opplysningene om skoler og barnehager (og andre kommunale bygg). Tenk så effektivt når vi får samlet vernerunder, miljørettet helsevern, el tilsyn, branntilsyn og avviksmeldinger på ett sted hvor det også kan gjøres prioriteringer.. Mitt poeng er jo at vi får bli med på en kvalitetsarbeid andre fagfolk har gjort som dermed også gjør vårt arbeid mer effektivt, kvalitetsmessig bedre og gjennomførbart…. Tenk det´a!!

Det vanskelige for oss leger er jo at vi beveger oss ut i ukjent terreng når vi samarbeider med andre faggrupper…. det er ok at vi snubler litt bare vi prøver… slutteffekten er bare så myye bedre når vi samarbeider. (og så er du mye morsommere også)

Et annet godt eksempel på slikt samarbeid er da jeg var med arbeidsgruppa for nytt sykehjem i Nedre Eiker til Trondheim for å se på deres siste nye modulbygget sykehjem. I ei sånn tverrfaglig gruppe blir plutselig diskusjonen om sykehjem noe myyyye mer enn eldremedisin og samfunnsmedisin! Spennende, lærerikt. Øyne og ører tok til seg alt fra selgerevnene til entreprenøren til organisering av lokalene og overflater på vegger, gulv og tak….jammen fikk jeg bidratt litt sjøl også med mine samfunnsmedisinske meninger…

For at jeg skal kunne fungere godt som kommunelege i mine kommuner føler jeg sterkt at jeg må kjenne kommunen ut og inn. Det tar tid…. men er noe av det morsomste ved denne jobben. Jeg skal helt sikkert skrive mye mer om det etterhvert for jeg går med skumle planer om å bli mer kjent med sider av kommunen jeg kjenner lite til… etterhvert… Jeg mener faktisk at det er viktig for enhver samfunnsmedisiner å kjenne sitt arbeidsfelt så godt som mulig…