Jeg har tabba meg ut…!?

Jeg har tabba meg ut….rett og slett dumma meg og følt varmen i ansiktet fordi jeg blei flau…. Ingen stor eller farlig feil, men allikvel  mer en nok til å be om unskyldning… Det var i møte med hjemmesykepleien hvor vi diskuterte rutiner for legemiddelhåndtering hvor hjemmesykepleier, apotek og fastlegene må samarbeide for å sikre at legemidler og dosering for pasientene er riktige til en hver tid. En flink sykepleier jobber med deres rutiner og prosedyrer. De er flinke til å kvalitetssikre og forsøke forbedre sitt arbeid og hadde sendt flere av rutinene over til meg for godkjennelse for leeenge siden. Jeg kan godt huske det og at jeg mente det ikke var meg som skulle godkjenne dem, men glemte å gi tilbakemelding!  Jeg merket at jeg søkte etter unnskyldninger, men at det blei helt feil.. Glemt er glemt…desverre. Jeg må innrømme at jeg fikk meget pen behandling……!

Hvorfor skriver jeg om det her i bloggen?

Joo, fordi jeg mener faktisk dette er viktig for oss kommuneoverleger(….veeel egentlig for alle mennesker, da!) For vi er ofte aleine i en kommune og det kan bli veldig tydelig når vi gjør feil eller dummer oss… Jeg mener det er helt normalt å gjøre enkelte feil. Vi skal selvfølgelig forberede oss så godt som mulig for å unngå det, men det skjer.. Det viktige er jo hvordan vi håndterer sånne tabber og lærer av dem! Det første må jo være å innrømme at det faktisk har skjedd en feil når man innser at det nå en gang har hendt… Det dreier seg om å ikke ta seg mer høytidelig enn at man kan se de som påpeker feilen i øynene og be om unnskyldning…. og mene det…. Lære av det og sikre at det ikke skjer igjen.

Noen  tabber kan rettes.. Denne kan jeg nok ta inn igjen ved å følge opp denne flinke sykepleierens arbeid videre. Andre må man bare lære av og gjøre det man kan for ikke å gjøre det om igjen. Når det går ut over andre mennesker på en eller annen måte mener jeg det er viktig at man virkelig viser at man tar det alvorlig og seriøst vil forbedre. Derfor er det også viktig å snakke med den det gjelder for å prøve forstå hvordan min feil virket inn på den det gikk ut over.

Andre tabber kan vi le av… som når jeg skjelte ut en som ringte i bursdagsselskapet mitt fordi jeg trodde det var en venn som holdt gjøn med meg. Så var det overlegen på sykehuset som måtte snakke om en pasient…. Jeg kunne bare lattermildt unnskylde meg…

For noen tabber må man bare svelge stoltheten og ta imot reaksjonene som kommer fordi gjort er gjort. Da er en unnskyldning på sin plass og at man legger seg flat… Det kan gjøre vondt, men det skal det også gjøre hvis det urettmessig går ut over andre…

Det verste synes jeg er når man begår feil uten å oppdage det… Da kan man gjøre det samme om igjen og feilaktig belaste andre… Jeg er kanskje litt for redd for det og spør gjerne opp igjen for å forsikre meg hvis jeg føler jeg er i nærheten av å gjøre noe dumt…

Det er ihvertfall en ting som er sikkert. Jeg kommer til å dumme meg igjen og da håper jeg du som opplever det sier tydelig i fra! Jeg håper jeg er flink nok til å håndtere det… Når det skjer i jobben mener jeg det skal være en av kommuneoverlegens kvalifikasjoner å kunne håndtere det. Både som privatperson og som fagperson mener jeg at våre grunnverdier må sikre at vi kan håndtere slike situasjoner; med Ærlighet, Respekt og Toleranse