Magiske tall og tallmagi skremmer meg…

Tallmagi gjør meg skeptisk. Magi med tall uroer meg. Magiske tall skremmer meg og jeg må innrømme at statistikk fyller alle de tre begrepene. Jeg har en forkjærlighet for ikke målbare ting som: verdier, toleranse, likhet, respekt… Allikevel er samfunnet dominert av tall for tida.. Alt som betyr noe skal måles og kontrolleres, aller helst skal det gjøres om i budsjett – regnskap -penger og effektivitet. (Jeg oppdaget plutselig at «Cost benefit» var et begrep som var blitt helt naturlig for meg…!) Samhandlingsreformen som vi sitter midt oppi opplever jeg daglig dreier seg nesten bare om penger… Hvor mye penger vi har fått til å medfinansiere sykehusbehandling, at vi bruker mer eller mindre enn budsjettert. Hvordan vi skal tilrettelegge kommunal drift så vi sparer på medfinansieringen så vi kan bruke pengene til noe annet i kommunen.

Litt magi med styringsdatatallene viser at kommunene samlet sett klarer seg ganske godt med de 5 milliardene de har fått til medfinansieringen i 2012. Sannhenten er at enkelte kommuner sliter alvorlig med at de må betale mye mer enn de har mottatt og derfor må kutte på andre tjenester (!!) mens andre har fått noen penger til overs. Hvordan ble det bra…???
Eller
Når pressen presenterer oversikter over hvilke kommuner som har måtte betale bot (Serrriøst! De bruker ordet «bot») fordi de ikke har kunnet ta imot en utskrivningsklar pasient. Målet er at kommunene ikke skal betale noen kroner til sykehuset for «overliggere». Bare ordbruker får det til å krype kaldt nedover ryggen på meg. (Stakkers fru Hansen som plutselig ble til en «overligger»)  Hvem sa at det var best for alle pasienter å bli sendt hjem igjen med en gang? Noen ganger blir det mye dyrere for samfunnet å sende pasienten hjem eller til et tiltak i kommunen… Det kan gå ut over pasienten og det kan gå ut over de ansatte…

Noen tall blir magiske bare fordi de kan beskrive en aktivitet. Da blir det magisk å følge tallene fordi vi kan se dem øke eller synke. Det er besnærende å kunne se en innsparing på et budsjett. Ingen kan vel nekte for at man lett fokuserer på slike tall.  Hvis du da skal forsøke å prioritere forebyggende helsearbeid blir det trøbbel. For ikke å snakke om helsefremmende arbeid! Hvordan skal du kunne sette opp innsparinger som kommer i løpet av uker til måneder med tall du kanskje ikke kan finne fordi noen ikke blir syke om 20-30 år?  Det hjelper ikke på budsjettet for 2013 for Omsorg at vi forebygger hjerneslag eller andre funksjonstap om 30 år. Det verste er jo at de magiske tallene høyst sannsynlig vil vise like store utgifter til mennesker med behov for spesialiserte tjenester og kommunale tjenester.. det er bare litt eldre mennesker eller pasienter som trenger litt mer spesialisert behandling enn idag…

Mange (de fleste…) forebyggende tiltak innen helse har nesten ingen bieffekter, det er som regel tiltak med lave kostnader men de må gjennomføres over tid. Jeg er skeptisk til å finne de magiske tallene for disse aktivitetene. Ofte koster det mye både av penger og personellressurser å registrere og bearbeide tallene. Og som sagt….. det kan ta ti-talls år før vi ser noen effekt… Skal vi da ta det bort fordi vi ikke ser effekt tidlig nok eller at effekten er for liten?  Primærforebyggende helsearbeid dreier seg mye om holdninger og verdier…. Vi kan ikke holde opp med slikt arbeid fordi vi ikke kan måle effekten! Sekundærforebyggende helsearbeid hjelper enkeltmennesker å forebygge  utvikling av sykdom. Det er viktig arbeid men er egentlig alt for seint og utsetter bare helseplagene. Det viktige er det primærforebyggende helsearbeidet og det helsefremmende arbeidet! (Les om inndeling av primær-, sekundær-, og tertiærforebyggende helsearbeid her.)

Så du ser kanskje hvorfor jeg er redd de magiske tallene, tallmagien og magi med tall… Det er sjelden de favoriserer helsefremmende arbeid….

I stortingsmeldingen om samhandlingsreformen (nr 47, 2009) bruker man ganske mye tekstplass på å bedre tilbudet til pasientene. Helhetlig, sammenhengende, likeverdige, Best effektivt omsorgsnivå (BEON). Hvis jeg legger til: respekt, toleranse, menneskelige verdier, så er vi farlig langt fra den økonomiske samhandlingsreformen vi ser idag….

Heldigvis jobber jeg i kommuner som har et solid fokus på brukerne av tjenestene. Vi jobber med tiltak som vi ærlig og oppriktig mener skal bli bedre for de som søker våre tjenester….. men vi er såre dårlige på forebyggende helsearbeid enda.. Enda vi kan skryte av at vi faktisk har flere tiltak i gang er det bare småtterier i forhold til hva som vi burde gjøre…

Til slutt skal jeg legge til at jeg selvfølgeig ser nytten av å måle og bruke tall og statistikk. Det er bare så veldig viktig at vi er nøkterne med kreftene vi bruker på å finne de riktige tallene, hvordan vi tolker dem og ikke minst hvordan vi bruker dem.