Kan lykke være en klump i magen?

Kan lykke være en klump i magen? Er tårer et tegn på sorg? I det siste har jeg grublet ganske mye over sånne tanker og hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Når jeg tar motet til meg og snakker med noen om vanskelige ting så tårene kommer er jeg da lei meg? Jeg har vel skrevet før om at jeg blir så lett rørt og at tårene renne før jeg oppfatter at jeg gråter… sjøl om jeg ikke er lei meg..  andre ganger opplever jeg sterke ting som gjør meg veldig trist og lei meg uten at tårene kommer.. «Det er profesjonelt» sier noen «han takler det bra» sier andre som jo ikke ser hvordan det er inni meg når jeg  er «profesjonell».  Jeg er vel blitt så gammel at jeg burde kjenne meg sjøl så godt at jeg veit å styre mine følelser. Jeg har massevis av fagkunnskap til å takle mine egne reaksjon og kontrollere følelsene. Allikevel kommer klumpen i magen, tårene, lykkefølelsen og tristheten uten at jeg egentlig har noen kontroll…. Jeg har ikke noen annen måte å takle det på enn å snakke om det eller skrive det…

Jeg veit ganske mye om hva som gjør meg lykkelig. Det dreier seg nesten bare om mennesker jeg har rundt meg. De får det til å bruse i blodet og latteren til å boble. Det rare er at de samme menneskene forårsaker klump i magen og engstelse når de fører til at følelsene tar overhånd.

Jeg har etterhvert fått erfaring for at jeg ikke blir særlig lykkeligere av materielle ting. Tenk at et enkelt «jeg elsker deg» betyr en million mer for lykkefølelsen enn en million kroner!! Materielle ting gir kanskje «tilfredshet», men det er du som gjør meg lykkelig…altså menneskene jeg har rundt meg.

Jeg skal ikke komme inn på forelskelse og kjærlighet… det er store følelelser som veier tungt når det gjelder lykke….og tristhet.. og det er fantastisk viktig for hvordan vi har det.. her snakker jeg mer om de andre litt mer stille følelsene og opplevelsene…

Det er ikke bare enkelt det der med lykke og tårer. Det går ikke an å eksistere uten det ene eller det andre. Det verste er nesten når man ikke kjenner hverken lykke eller sorg. Flatt følelsesliv er slett ikke bra for helsa og hvordan du har det….

Klumpen i magen må være der sjøl om lykken bobler i hjertet.. så må hjernen komme inn for å sortere, vurdere og bestemme hva som er best… Eller ikke?…. Tenk om det hadde vært så enkelt! Da hadde vi kontroll og kunne bruke hjernekapasiteten til å beregne oss fram til hva som er best…..
Sånn er det heldigvis ikke… Livet har så mange ukontrollerbare oppturer og nedturer.. store og små..
Det dreier seg egentlig om å takle turene opp og turene ned..
Og akkurat der kunne jeg valgt å koble det opp mot mitt hovedarbeidsområde for tida; Folkehelsa.. For jeg er ihvertfall ikke i tvil om at lykke og sorg betyr veldig mye for helsa vår..
Men akkurat det…
vil jeg ikke gå inn på. Det var ikke engang innom noen av hjernehalvdelene min der jeg gikk og grublet i novembersola oppi fjellet, og i le for vinden ved bålet mens kaffelars kokte… Du må gjerne trekke slutningene dine hvilken vei du vil. Mine tanker var bare om meg sjøl og hvordan jeg opplever lykke og sorg og hvordan jeg takler det…  jeg var mest opptatt av hvordan min måte å takle min opplevelser på virker inn på de som er rundt meg. Plutselig var det bare røyk fra bålet og kaffen nesten kald, bikkja var utolmodig og sola på vei ned.. Det er myyye å tenke på når man får tid til å gruble litt (mye..?) på hvordan en sjøl virker inn på andre. I jobb, overfor arbeidskamerater, pasienter, familie og venner… Klump i magen – glede i hjertet..

Ærlighet, toleranse, rettferdighet, vennlighet, høflighet og litt mot tror jeg at jeg har med meg. Jeg er ikke så flink med omsorg.. (er vel for mye lege…) men jeg håper jeg klarer å møte deg med respekt!

Det vanskelige er at timene og dagene går så raskt at alle grubleriene og tankene slett ikke kjennes så nære. Det går liksom på autopilot styrt av raske møter og hverdagslige hendelser med menneskene som omgir meg… Men autopiloten er innstilt av samme person som grubler. Den må fininnstilles litt etter dagens tankerekker, men jeg er nok blitt den jeg er i samspillet med de jeg har rundt meg og møtt i mine år.

Lurer på om jeg får oppleve mer lykke enn sorg denne uka og om jeg kan bidra til andres lykke mer en sorg? Ihvertfall er jeg litt mer bevisst både mine egne tanker om det og hvordan jeg kan virke inn på andre mennesker når jeg har grublet på det. Kanskje du kan bruke det til noe: At det er lurt å bruke litt tid på å gruble på slike ting…?

One thought on “Kan lykke være en klump i magen?

  1. Du setter ord på refleksjoner som sikkert mange har, uten kanskje helt å ta seg tid til/ville erkjenne dem. Mulig det er lettest for oss som har levd mer enn en stund, og kan være ganske fornøyd med egen personlighet, men aksepterer (stort) forbedringspotensial, ikke minst med tanke på egenregien av sinns- og humørsvingninger. Ofte et spm. om å fokusere riktig, med minst en liten dose ydmykhet og takknemlighetDer kan det ligge enstor kilde til morsom og givende selvdisiplin med stor positiv avkastning. For de gode resultatene er ofte umiddelbart merkbare, både på jobb, i familiære relasjoner og i vennekretsen, dette ikke bare en refleksjon, men en glad erfaring.

Kommentarer er stengt.