Om tvangstrøye og prioriteringsdebatt

Trenger vi forskrift  for prioriteringer i kommunehelsetjenesten. Trenger vi flere retningslinjer for behandling i helsetjenesten? Jeg har vært på konferansen «Helse i utvikling» idag.  Det ble bla fokusert på prioriteringsdebatten. Inge Lønning fortalte fra de to rundene med prioriteringsutredningene «Lønning I og II». Han er jo historisk sammen med disse utredningene… Han var ihvertfall klinkende klar i at vi trenger nye prioriteringsdebatter og avklaringer. Tidligere har dette dreiet seg mest om spesialisthelsetjenesten, men trenger vi det i kommunene også…?

Det blir alltid mye fine ord på sånne konferanser. Ganske høyt over den kommunale hverdag, men kokt ned til noen korte setninger synes jeg det kom tydelige signaler tilbake fra de som representerte kommuner at vi ikke trenger flere retningslinjer og prioriteringer.

Jeg er så enig…… Vi trenger ikke statlige krav og forskrifter på hva vi kommunene skal sette foran noe annet..eller andre. Vi trenger økonomisk frihet til å kunne gjennomføre de soleklare prioriteringene vi står overfor og sikre likt helsetilbud til alle uavhengig av sosial status og økonomi. (Husk noe jeg har skrevet tidligere: Likt helsetilbud til alle betyr å forfordele de svakeste som ikke sjøl kan snakke for seg og si i fra!)

Statlige retningslinjer beregnet på oss i kommunehelsetjenesten nærmer seg også å bli en tvangstrøye.. Anette Fosse, som er fastlege i Rana, hadde nylig en god artikkel i Dagens medisin. Hun skriver: Vi oversvømmes av diagnosespesifikke retningslinjer og behandlingsforløp som hver for seg er velment og evidensbasert, men som i møte med våre vanlige, sammensatte, menneskelige pasienter kommer sørgelig til kort. Du kan lese hele artikkelen her. Ca 150 retningslinjer er laget for helsevesenet til nå. Over 30 for primærhelsetjenesten. Bare det å kunne innholdet i alle disse retningslinjene er jo et stor utfordring! hver enkelt retningslinje er laget for en type sykdom og tar sjelden; eller ikke , høyde for at mange av våre pasienter har flere/mange sykdommer. Da kan anbefalingene i retningslinjene rett og slett virke negativt for pasienten når de blandes….

Jeg mener vi må satse på kvalitetsutvikling. Det jobbes det mye med å «mine» kommuner. Det er en langsommelig jobb å endre våre holdninger og arbeidsmetoder, men vi er på vei innen flere områder. For fastlegene, som gruppe, mener jeg det er et langt stykke å gå og mener vi må videreutvikle fastlegeordningen. Jeg mener vi må:

  1. Først etablere en endring av fastlegeordningen med fokus på kvalitetsarbeid. Vi må definere hvordan vil videreutvikle fastlegeordningen
  2. Endringen må gjennomføres når vi kan øke fastlegenes kapasitet. Dvs flere fastleger. (OBS da må vi sørge for at utkantstrøkene får god nok legedekning!)
  3. Endringene vi vil få til må gjøres i nært samarbeid med brukere av tjenestene
  4. Kommunelegene er helt naturlig og viktig del av dette arbeidet både sentralt, lokalt og mellom fastleger, brukere, kommunal ledelese og tjenester

Jeg håper virkelig vi kan videreutvikle kommunehelsetjenesten på grunnlag av brukermedvirkning og kvalitetsarbeid. Jeg mener Legeforeningen allerede har gode planer og meninger om videre utvikling av fastlegeordningen her bør det ikke bli vanskelig for staten å møte Legeforeningens allmennleger.

I Eikerkommunene har vi lenge jobbet med brukermedvirkning og det er først når brukermedvirkning går sammen med fagutvikling det blir virkelig spennende! I mine værste fantasier kunne jeg ønske meg en fastlegeordning eid og styrt direkte av pasientene….og sjukehusene også!

One thought on “Om tvangstrøye og prioriteringsdebatt

Kommentarer er stengt.