Kommunelegesommerhilsen 2012

Så kom sommerferien…. og kommunelegesommerhilsen til deg! Da kjenner du rutinen…? Atter en laaang hilsen fra kommuneoverlegen til deg som er liiiitt nygjerrig på hva han nå har finni på å grubledrodle over…eller… en kjapp GOD SOMMER til deg som ikke har tid til drodleriene. For en god sommer blir det uansett vær, det er liksom mest avhengig av deg om den blir god eller ikke. Uansett håper jeg du får en god avkobling fra jobb og hverdag… det er helse i hvert minutt du bruker på deg sjøl og dem du er glad i. (bare smør deg med solkrem, se etter flått, bruk redningsvest osv, mm. Sånt vi helsemennensker skal si for at du får en trygg sommer)

Altså: GOD SOMMER TIL DEG!

Denne gangen har jeg lyst til å introdusere deg til Jennifer Warnes. Ei råflott syngedame med god stemme og sans for gode tekster. Dette er tittelsangen fra hennes CD: The Well

We can make it, I know we can
Only time will tell
Let’s take a walk down to the water
Let’s go the well
You hear that low humming underground
Hear the skylark in the dell
The wild world is speaking
Let’s go to the well 

Sometimes my heart feels like a dandelion
Seeds scattered in a careless wind
And nothing to show for my life and time but
Innocent wonder in the face of thunder
Feeling like something is about begin

Let’s build a bonfire
For the stories we tell
Of wild years, the wasted tears
An the silent way they fell
See the curls of smoke rising up
To the big old sky as the moonlight falls
down over those distant hills
I don’t want to be anywhere else anymore
let’s go to the well 

you better believe my faith in you
it is wide and steady as a Texas moon
and when this stuff starts rolling through
its as all innocent wonder in the face of thunder
feeling like something is coming soon 

We can make it, I know we can

only time will tell
Let’s take a walk down to the water
Let’s go the well 

… and let’s go down to those hills through the
trees across the rocky path –
down to the Blanco river – come
with me darling, the sky is a so
big today—my heart’s so full—
c’mon, lets go to the well now, babe

Hvis du kan få hørt på sangen kan jeg love deg noen hyggelige minutter med melodiøs sang og flott tekst!

Jeg har jo en baktanke med teksten, selvfølgelig… Når jeg ligger med øynene lukket og bare kjenner stemningen, hører melodien og teksten skaper den et bilde inni hue mitt om å ha en plass hvor jeg kan hente meg inn igjen når jeg er sliten. Et sted å få påfyll når hue er tomt…. eller flyter over av masse rart. Når jeg ikke helt har nesa over vann eller stresset drar meg ned og gjør at jeg ikke helt overser arbeidsdagen… har du en brønn du kan gå til? Et sted du kan samle deg, på hytta aleine, eller i skauen med bikkja og kaffeLars. For noen er det en venn en kan snakke med, tømme seg for. Jeg tror alle har et lite brønnsted egentlig.. noen er kanskje ikke klar over at det er det det er, andre har kanskje flere.. Vi er djupt inne i Folkehelse-sjela nå.. Jeg er ganske sikker på at det å ha en «brønn» å gå til bidrar til at vi klarer hverdagene og de dagene som kan være vanskelige. Det som gjør at » We can make it, I know we can. Only time will tell»

Ofte fungerer vi som en «brønn» for andre… ja noen av oss har det som jobb og er kanskje det eneste stede våre brukere kan få utløp for det de må få tømme seg for og hjelp til å holde seg oppe, eller bygge seg opp igjen. Jeg håper du trives i din jobb og både kan bidra til å slik hjelp og finne din egen brønn som gjør at du beholder motivasjonen og inspirasjonen.

Når jeg sitter sånn å grubler og snur på tankene mine dukker det opp mange rare (??) vurderinger. Jeg synes noen ganger at vi for ofte bare ser på jobben som en jobb… Lønn, oppgaveløsning, behandling av pasienter, arbeidstid. Tidlig opp for å nå jobben og komme seg hjem igjen… for meg er jobben mye mer. Jeg er redd jeg kan bli oppfattet som litt gammeldags, men for meg betyr yrkesstolthet mye. Jeg er stolt av å være kommuneoverlege og enda mer stolt over å få lov til å være en del av et arbeidsmiljø som jeg tror er viktig for andre mennesker! Stolt fordi det gir meg muligheten til å bruke min kompetanse for å hjelpe noen, utvikle noe, bidra sammen med andre til at oppgaver blir løst på best måte innenfor den ramma vi har rundt oss i jobben. Noen ganger synes jeg yrkesstoltheten kommer litt i bakgrunn for rettigheter og krav. Gjør vi så godt vi kan, eller bare oppfyller vi reglementet?

Jeg skal gjerne innrømme at jeg ikke har klart å gjøre det beste alltid. Faktisk synes jeg det er ganske tungt når jeg ikke har gjort en god nok jobb eller ikke nådde det jeg hadde satt som mål.. jeg tror de fleste har det sånn…. du sikkert også… og det er viktig å bruke litt tid på den følelsen. Hvis vi ikke ble lei for det når noe går gærn´t er det vel noe som ikke stemmer? Å innse feil en har gjort er et godt grunnlag for å kunne bli bedre. Samtidig som det kan bli ganske så vanskelig hvis man ikke kan klarer å bearbeide at man har gjort feil og kunne gå videre.

Jeg håper jo det kan være sånn:

… and let’s go down to those hills through the
trees across the rocky path –
down to the Blanco river – come
with me darling, the sky is a so
big today—my heart’s so full—
c’mon, lets go to the well now, babe

Spennende, positivt, litt boblende glede, smil og en hyggelig blid stemme fra noen du jobber sammen eller møter. Hos oss er gjerne morrakaffen (unnskyld… jeg drikker te..) en sånn «brønnstund».

Her…ja akkurat her snublet jeg i tankene mine, gitt! Du som oppdaget det har jo lest deg helt ned hit… imponerende. Håper du også klarte å få tak i melodien «The Well» jeg tror du ville like den! Her tror jeg jeg klarer å svinge til siden og finne et nytt emne bare sånn litt mot slutten…

Det er nemlig noe i lufta… det lukter ikke, skaper ikke vind eller nedbør. Det merkes når jeg (du kanskje også?) snakker med folk i helsevesenet. Det store ordet på det er «Samhandlingsreformen». På papiret er det fryktelig mange ord i utallige dokumenter, tørt og byråkratisk, men ute blant ansatte og pasienter/brukere er det noe annet…. i lufta. Litt sånn som når du en varm ettermiddag står å kikker nedover en asfaltert landevei som har blitt varmet opp en lang vindstille soldag. Det dirrer liksom av forventning, motivasjon og inspirasjon. Jeg er kjempeimponert over den motivasjonen det er blant ansatte til å forsøke å gjøre det beste de kan for å oppfylle alle de fine orda som er trykket i de utallige dokumentene og avtalene som skal gjøre at kommuner og sjukehus samarbeider bedre for pasientene. Jeg tror rett og slett vi er vitne til en historisk utvikling i helsevesenet… det er akkurat som et kjempeskip som skal svinge, skipper´n har akkurat gitt beskjed om å endre kurs så det skjer laaangsomt, men det holder på å skje…. og vi er med på å få det til. Vi lager planer og tiltak, men det som er spennende er det som skjer overfor brukerne. Vi holder på å få til noe nytt og bra. Noen ganger når jeg stresser fra det ene møtet til det andre og svetter nedover ryggen fordi jeg ikke rekker det tar jeg meg i å undres over den utålmodigheten det er etter å få til endringer i samhandlingsretning. Tøøøft….! Jeg må springe etter dere som tar alle møtene på toppen av en travel pasientdag og spinner i startgropa for å få til forbedringer og utvikling av tjenestene. Jeg tørker svetten og bukker i beundring!

Først tegnet Liv en Ja-gris,
en riktig blid og glad gris.
Den smiler sånn at milevis
har ingen sett slik smilegris. 

Så tegnet Liv en nei-gris,
en riktig sur og lei gris,
men også den er heldigvis
blitt nokså lik en heldig gris. 

For Liv, hun er så morsom selv
at grisen smiler likevel!

 Moro-vers av André Bjerke

Jeg håper at du ser meg smile neste gang jeg møter deg… (Sjøl om jeg er litt sliten og sur)

Jeg skal slutte her. Hvis du har lest deg helt ned hit denne sommerdagen også lurer jeg på om du kan invitere meg på en dag på jobben din? Kan jeg få hospitere en halv eller hel dag hos deg? Jeg har faktisk vært mange steder, etterhvert, men ikke så mange steder utenfor helsevesenet så her til slutt har du en liten oppfordring til å drive litt voksenopplæring av en kommuneoverlege! Jeg er faktisk medisinsk faglig rådgiver for alle i kommunen (sammen med kollega Pål). Da må jeg jo kjenne til hva du driver med også..

Tenk om jeg må lage venteliste….!

og duuuuu? nå finnes det solkrem som beskytter mot brennmaneter…. noe for barna??

GOD SOMMER til deg!

Sommervennlig hilsen

Einar Braaten