Nettverk motiverer, inspirerer og stabiliserer

Nettverk holder meg sammen som kommuneoverlege…. det er få kommuner som har flere kommuneoverleger og jeg har jobbet aleine i en slik stilling i 25 år. Jeg tror ikke jeg hadde holdt ut i jobben hvis jeg ikke hadde et nettverk rundt meg. Nei… ikke ett nettverk…. flere. Det er nemlig også et viktig poeng for meg at det ikke kun er ett nettverk, men flere forskjellige. Faglig nettverk, tverrfaglig nettverk, elektronisk nettverk eller «fysisk tilstedeværende» nettverk. Noen ganger er nettverk tette og stabile. Jeg har f.eks. deltatt i ei nettverksgruppe helt fra begynnelsen som kommuneoverlege i 1992! Det var ei intern nettverksgruppe i kommunen jeg jobbet i da som etterhvert ble ekstern når bla. jeg skiftet jobb. Ei gruppe av likesinnede hvor fokus er støtte/veiledning på hvordan vi som personer reagerer og takler utfordringene for bedre å kunne håndtere saker formelt riktig.

Andre ganger er nettverket glissent, ikke særlig tett, men mer folk som betyr mye for meg, har spesiell kompetanse eller rett og slett er gode diskusjonsparnere. Norge er lite og jeg har opplevd at avstandene til Tromsø eller Oslo kan være små ved hjelp av telefon eller epost. Det gir en glede og følelse av ikke å være aleine når det blipper opp et svar på en epost som svar på en henvendelse jeg har sendt ut til en jeg «kjenner litt» . Det er et nettverkt med store masker og jeg er litt usikker på om det henger sammen, men danner kontaktpunkter som gir meg solid hjelp og støtte i saker hvor jeg føler at jeg ikke strekker til…. eller de kjenner noen igjen som de sender meg videre til…

Her om dagen var jeg i Legenes Hus i Oslo i møte med ei veiledningsgruppe jeg for tida er leder for (tett nettverkt…). Jeg koste meg i en pratsom lunsj (etter å ha sølt varm te ut over naboen min..!?) da en av min kolleger kommer ruslende bortom oss og tapper meg på skulderen for en prat oppå veiledningsgruppepraten. Han representerer et annet nettverkt og jeg opplevede det så koselig…. og jeg mener det er viktig for opprettholdelse av nettverket og følelsen av å høre til… Jeg blir ikke bare glad, men tryggere i min faglighet fordi jeg føler støtte og tilhørighet.

Jeg har vært veldig aktiv i elektroniske nettverk. Jeg var faktisk en av de første til å være med på det elektroniske nettverket som er grunnlaget for Eyr, et diskusjonsforum for allmennpraktikere og samfunnsmedisinere og for Kompass som er et diskusjonsforum for samfunnsmedisinere. Nå er jeg bare litt av og på inne på Eyr som er blitt mye mer allmennmedisinsk og aktiviteten på Kompass er ikke så stor, men muligheten ligger der og er en lett rask måte å få kontakt med mange kolleger på.

Allikevel er det nettverket man får intern i egen kommune (eller flere) noe av det viktigste. Tverrfaglig kontakt med mange forskjellige fagfolk. Folk med høy kompetanse innenfor sine fagområder . Jeg opplever at de er noen av de viktigste bidragsytere til min egen fagutvikling. Jeg tror jeg hadde vært en dårligere kommuneoverlege hvis jeg ikke hadde kunne samarbeide med dem. For litt siden ble jeg spurt om jeg kunne komme i møte med hjemmesykepleien om noen saker de ville diskutere med meg. Da går jeg litt forsiktig fram for vi «doktorer» har litt lett for å finne fram reseptblokka og gi velmenende råd. Jeg prøver å lytte (det går an for mannfolk også) og prøver bidra til diskusjon. Det ble det selvfølgelig, de er like engasjerte fagfolk der som alle andre steder og har jo tanker om hva som kan gjøres sjøl om situasjonen med bruker kan være vanskelig. Noen ganger ender jeg bare opp med å støtte forslagene de kommer med sjøl, eller rett og slett bare bekrefter at de er godt innenfor  lovverk og medisinsfaglig vurderinger…

Jeg har en kammerat som har som livsholdning at; hvis man ikke spør får man ikke svar…. det ligger bak mange av mine nettverkskontakter også. Jeg har mange ganger opplevd hvor hyggelig man bli tatt i mot sjøl høyt oppe i hierarkiet i helsevesenet og at det skal ikke mye for å opprettholde en kontakt i et nettverk.
Men
Det er klart at man kan ikke ha tett kontakt med alle nettverkene rundt seg. Det krever tid å opprettholde god og nær kontakt. Derfor er jeg nesten litt forbauset hvor godt det fungerer å opprettholde kontakten i nettverkene jeg har i jobbsammenheng. Sikkert mye fordi de andre er i samme situasjon og jobber så fort og mye som meg sjøl og derfor synes det bare er bra at nettverket kan mobiliseres på kort varsel, men ikke tar så mye tid…

Nettverkene jeg har er rett og slett en av hovedgrunnene til at jeg fortsatt er like motivert for den jobben jeg har og jeg er takknemlig for at de jeg kjenner som nettverkskontakter er der….