Er en venn en venn?

Jeg har hatt bursdag idag! En riktig hyggelig 2 pinsedag med laaang froskost og en nyydelig tur på Blefjellet med KaffeLars og nybakte boller. Da jeg åpnert Facebook til morra´n idag raste det inn med massevis av gratulasjoner. Overveldende! Forbausende! Uventet…? Rart..!? og ganske så tankevekkende….. Derfor blei det en ekstra fin fjelltur aleine seint på dagen med tid til grublelrier og tankedrodlerier sammen med KaffeLars i solhellinga under Bletoppen….

Det er vennebegrepet som får meg til å tenke. Jeg er på Facebook som kommuneoverlege. Jeg har lært meg å skille tydelig mellom kommuneoverlegeEinar og privatEinar. Den siste er ikke på Facebook og har ikke noen egne profil. Derfor sender jeg heller ikke gratulasjoner til de FB vennene som plinger opp med bursdag.  Altså… privatEinar vil gjerne gjøre det, men kommuneoverlegeEinar gratulerer ikke folk i hytt og pine. Strengt..? Men jeg mener det er veldig viktig å sørge for at verden veit hvem jeg er på Facebook. Jeg fikk god opplæring fra sønnen som påpekte at jeg i begynnelsen slett ikke skilte de to rollene… men nå er jeg altså bare kommuneoverlegen på Facebook.

For…jeg grubler litt over det å være venn…. jeg har liksom ikke så mange personlige venner, men nå står det grangivelig at jeg har 309 venner der ute i Facebookverden….! Jeg kjenner noen, men ikke alle. Noen kjenner jeg gjennom jobb, andre kjenner jeg fra oppveksten, andre igjen fra andre sammenhenger. Jeg ser det sjelden, noen nesten aldri, utenom FB (forkorter det jeg… det blei så mye «Facebook»). Det er ganske så hyggelig, smigrende og spennende å ha så mange venner.. skjønt i FB sammenheng er det jo ikke mange. Noen har jo mange tusen! Så.. altså. er en FBvenn en venn? Jeg håper jo det, men ser at cyberspace mangler noen viktige venneegenskaper og neimen om jeg forbeholder dere alle 309 samme vennestatus som mine «orntlie» venner som jeg får en fysisk klem av og som stikker innom når jeg ikke har hørt av meg på en stund…

Altså er FBvenner noe annet enn venner. Det roter det til litt for en kan jo lett tro at en venn er en venn…?  På twitter heter det «followers» eller «følgere» det synes jeg er mye mer realt, for jeg tror også mange bare «følger» meg på FB. Dvs jeg håper jo alle gjør det og at det kan bli enda flere… men venn…..det kreves nok ganske mye mer, ja…. Men noen av mine FBvenner er også venner…. det skal jo ikke være enkelt! Kanskje en FBvenn også kan være en uvenn…. sånn bare for å tenke tanken og gjøre det enda mer komplisert… For jeg er som sagt bare kommuneoverlegen i Øvre Eiker og Nedre Eiker på FB og godtar alle som vil være min FBvenn.

Når jeg da får massevis av gratulasjoner over FB må jeg tenke litt … for det er jo kjempehyggelig. En smart sak i FB som går rett til hjertet mitt som privatperson.. Jeg skulle kanskje aldri lagt ut min egen fødselsdag i profilen… men det skal man jo.. Så jeg takker lett rødmende over at jeg ikke gratulerer andre som jeg er venn med. Litt strengt gjør ikke kommuneoverlegen det i jobbsammenheng, og hadde selvfølgelig ikke ventet å få noen heller… det skulle jo liksom være en slags likevekt… men hjertet sprudler over av glede over hilsene og smilet glipper gjennom jobbmaska så jeg nyter det allikevel…. men så veit du hvorfor jeg ikke sender hilsner til deg som FBvenn….

At jeg skriver dette her i bloggen er jo rett og slett fordi jeg har full kontroll over hva som står og skjer her på disse nettsidene. Facebook og Twitter er på en måte publikasjonskanalene jeg bruker ved siden av de som følger bloggen direkte…

…. og om jeg nå blei ferdig med vennebegrepsgrublingen her er jeg slett ikke ferdig med å tenke gjennom konsekvensene, fordeler og ulemper.. her må det visst mer grubledrodlerier til rund hva en venn er….