Litt om rettferdighet.. sårt og litt personlig

Å jobbe som kommuneoverlege i en kommune er spennende og allsidig. Dette innlegget vil dreie seg litt om rettferdighet.

Jeg har tidligere innrømmet at jeg har det litt vanskelig med begrepet «rettferdighet». Dvs ikke med begrepet, men med det virkelige livet og hvor ulikt natur, skjebne, flaks og penger slår ut i fordeling av sykdom, helse og sosiale forhold. En gang trodde jeg at man fikk det man fortjente, jeg tror det var en del av oppvekstens lærdom og 60 og 70 tallets tro på at man kan gjøre seg fortjent til nesten alt….. smak litt på det idag i 2012… ser jeg meg rundt passer det dårlig, etterhvert…

Jeg er, og har alltid, vært opptatt av at kaka skal fordeles rettferdig i bursdagene,  og at jeg lever etter et rettferdighetsprinsipp som en av mine grunnleggende verdier. Det gjelder selvfølgelig mesteparten av livet mitt, men jeg  er f.eks. opptatt av at vi skal ha et offentlig helsevesen hvor folk blir behandlet rettferdig. Dvs at man får lik behandling for sine sykdommer helt uavhengig av inntekt, sosial status eller livssyn(les: religion) Jeg blir veldig lei meg…. eller egentlig forbanna… når jeg opplever at slike grunnleggende tjenester som helsetilbud ikke fordeles rettferdig.

Allikevel opplever jeg daglig hvor urettferdig verden fordeler sine fordeler og ulemper, hvordan sosial status betyr noe for hvilke tjenester man får, hvordan skjebnen fordeler hvem som må leve med alvorlig sykdom og hvordan noen må klare seg sjøl, mens andre får god hjelp avhengig av hvor man bor, hvem man kjenner osv…

Jeg har derfor lært meg å leve med urettferdighet…. men det betyr allikevel at jeg jobber hardt med å la grunnverdien Rettferdighet prege det arbeidet jeg gjør…. innenfor mitt ansvarsområde og arbeidsfelt… Jeg har måtte lære meg å leve med at jeg heller ikke klarer å gjøre mitt arbeid rettferdig alltid. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er tungt når jeg må bite i det sure eplet å godta at tjenester vi yter blir fordelt urettferdig eller når en person får enda en sykdom på toppen av mange andre plager og attpå til må kjempe med «systemet» for å få riktig hjelp.

Det er en viss fare for å bli litt følelselskald her… at man overlater egne holdninger og verdier til «systemetss» regler og blir mer opptatt av å passe på at reglene overholdes enn å bidra til reell hjelp til personer som ikke oppfører seg, har rette holdningen eller tilhørigheten til å fylle «systemkravene».

Rettferdig behandling betyr ikke lik behandling…. noen trenger mye mer hjelp og bistand for å kunne oppnå det andre får lett…

Noen ganger bestemmer sentrale myndigheter hva som skal være rettferdig oppfølging, alt for ofte overlates det til hver kommune, ja også til hver saksbehandler om å finne sin middelvei for hva som er rettferdig. Jeg kunne nevne mange slike praktiske forhold, men overlater til deg sjøl å tenke på dine egne urettferdigheter.. Jeg er mest opptatt av å stå i mot alle krefter som utfordrer min (og din!) rettferdighetssans…:

  • Media framstår som en av de største farene i vårt samfunn. De er nesten alltid opptatt av enkeltpersoners skjebne og går ikke av veien for å lage store oppslag om enkeltpersoner som ikke har fått den behandlingen de mener de må få. Alle de som ikke når fram til talerøret er glemt for et førstesideoppslag og seier over tjenesteyterne som må innrømme tiltak de egentlig har gått imot…
  • Samfunnsutviklingen med økende vekt på hva vi har råd til å kjøpe er en like stor fare for rettferdigheten. Å Kjøpe deg forbi behandlingskøen er så vanlig at til og med Nav (= staten) gjør det for de som er berettiget hjelp fra Nav.
  • Kravet om at vi har ansvar for vår egen helse er også en slik samfunnsutvikling som rokker ved en rettferdig fordeling av helse- og sosialytelse… Noen har antydet at røykere ikke burde få samme hjelp for f.eks KOLS som en ikkerøyker…..

Jeg kommer til å fortsette ha rettferdighet som en av mine grunnverdier, jeg er ikke meg hvis jeg ikke har det. Jeg mener faktisk at en kommuneoverlege  ha det for å kunne ha en slik jobb. Når vi gir råd inn mot andre tjenester, jobber med planer eller jobber med klagesaker er rettferdighet grunnleggende for vårt bidrag.