Et vanskelig møte med konstruktiv kritikk

Ordføreren i Nedre Eiker innkalt til møte med berørte etter terrorhandlingene 22/7-11. Det ble et møte med synspunkter og kritikk til oss i kommunen om hvordan de mente vi hadde håndtert oppfølgingen etter ugjerningene.

Som kommuneoverlege har jeg vært en av de som har stått ansvarlig for organiseringen og valgene vi har gjort. Jeg føler også at mye av kritikken var rettet mot mine valg og arbeid sjøl om jeg har jobbet innen de rammen vi har i kommunen og blitt pålagt fra Helsedirektoratet. I møtet var det ikke noe poeng at vi skulle forsvare oss. Ordfører klarte på en god måte å la deltakerne på møtet komme med sine opplevelser og meninger. Jeg var mest overrasket over hvor saklige, tydelige og godt poengene kom fram fra ei gruppe som har opplevd noe av det mest fryktelige og vanskelige siden krigen.

Det er klart at vi både har hatt en raskt læringskurve, og at mye kunne vært gjort bedre sett i ettertid. Noe av våre største utfordringer har også vært uklare retningslinjer fra statlige myndigheter. En enkel ting som at man i noen kommuner har fått gratis oppfølging og i andre  har måtte betale f.eks. egenandel ved besøk til tjenester man vanligvis må det. (Fastlege, fysioterapeut, enkelte hjelpetjenester, reise til og fra osv) har vi ikke fått klare retningslinjer for. Slikt blir tatt ille opp når familier som har hatt like opplevelser f.eks. på Utøya forskjellbehandles.

Vi var allerede i gang med å evaluere og gå gjennom kriseteamarbeidet i kommunen vår. Tilbakemeldingen fra møtet var også helt klar på at vi må gå gjennom hvordan vi har organisert oss i forhold til denne situasjonen for å ta lærdom og forbedre for nye krisesituasjoner.

Møtet var følelsesladet men konstruktivt og jeg ser hvor fornuftig det var å ta initiativ til det. Jeg ergrer meg over at jeg ikke sjøl foreslo slike møter langt tidligere for å være tettere på en forløpende evaluering av hvordan vårt system fungerte… eller ikke fungerte.. Vi fikk også tilbakemelding om oppfølging som hadde vært bra noe som tydelig viste at både kontaktpersoner i helsevesenet og berørte er så forskjellige at det ikke er lurt å lage et for stivt oppfølgingssystem men man må kunne tilpasse til den enkelte situasjon.. og kunne gjøre det raskt.

Med rettssaken som pågår, den etterfølgende dommen og evt erstatningsoppgjør peker tydelig mot at det heller ikke vil bli lett for berørte videre. Oppfølgingen må fortsette lenge enda… Vi må gjøre så godt vi kan for å bidra positivt i denne oppfølgingen…