Om å snakke om sine erfaringer og presentere dem for andre..

Lørdag morgen og jeg jobber…dvs det er jo nesten som hobbyarbeid å regne da.. jeg skal holde et «morgeninnlegg» på kurs for samfunnsmedisinere på tirsdag morgen. En halv time med mine meninger om samfunnsmedisinsk ledelse ut fra mine erfaringer… Det er et sånt oppdrag jeg har vanskelig for å si nei til og det er bare fordi jeg synes det er så viktig at leger generelt og samfunnsmedisinere spesielt mååå engasjere seg som ledere, se på ledelsesteorier som sitt fagfelt, men ikke minst innse at det å være kommuneoverlege i en kommune alltid inneholder utfordringer og situasjoner som bør håndteres som en leder må gjøre… Jeg er like opptatt av at samfunnsmedisinere skal kunne mye om ledelse også fordi vi veldig ofte er rådgivere for ledere.

Men jeg gruer meg til foredraget også.. det er mange folk der og det er folk jeg kjenner godt. Det er mye verre å snakke til kjente folk enn ukjente… tenk om jeg bommer og bare dummer meg.. da kan jeg ikke bare glemme det for jeg møter jo disse rett som det er…Så jeg får forberede meg godt. Det er jo ikke noen stor jobb når en skal snakke om sine egne erfaringer da..  jeg husker mesteparten..(?) men det er det å presentere det på en god måte..

I den powerpointverdenen vi lever i idag synes jeg det er  spennende å minisere den tekniske sida av presentasjonen og prøve å legge mer vekt på hvordan jeg er, hvordan jeg snakker og at jeg holder meg til å snakke om opplevelser og følelser mer enn metoder og teknikker. Det får de sikkert masse av ellers på kurset. 30 minutter kommer til å gå fort sånn!.. men å holde tida er kjempeviktig når man holder foredrag så jeg skal klokke meg inn på minuttet..

Sånne oppdrag mener jeg vi samfunnsmedisinere må ta.. ikke for å snakke om oss sjøl, men å legge fram erfaringer som andre kan få kjenne til, diskutere og vurdere om de kan lære noe av. Det vanskelige, men også mest spennende, er jo at erfaringene du gjør deg henger tett sammen med den personen du er og ikke alltid er så lett å overføre til andre. Men DET er jo også det som er så spennende ved å være samfunnsmedisiner og kommuneoverlege. Du kan i veldig stor grad prege jobben din sjøl… ja.. Jeg mener det faktisk er viktig at man synes i en slik funksjon både innad i organisasjonen og utad.

Alt må balanseres… Jeg har lyst til å ta opp en annen side som jeg synes er viktig i jobben som samfunnsmedisiner: å se og lytte.. jeg vil nok si litt om det… for hvis man skal synes så kan det lett bli slik at en sjøl og andre tror at samfunnsmedisineren er en spesielt viktig person i organisasjonen. Selvfølgelig er vi det, men som en del av (et tannhjul i..) organisasjonen og ikke så mye viktigere enn andre naturlige funksjoner… Derfor er det å se og lytte noe av det viktigste samfunnsmedisineren gjør. Det samme gjelder jo for ledere, men det er enda mer viktig, og litt delikat for en samfunnsmedisiner fordi vårt fagfelt er så sammevevd med andres. Jeg har synspunkter på reinhold på skoler og barnehager som kommuneoverlege.. Det betyr at jeg er nødt til å kjenne til og se reinholderne også og lytte til dem når de har noe å si. Det samme med rådmannen i andre enden av linjeorganisasjonen. Hans/hennes kunnskap, holdninger og meninger har jo i utgangspunktet mest å si for å få gjennom samfunnsmedisiske prinsipper.. Det er ikke lett å se andre slik de vil at du skal se dem (Kierkegaard sa noe om dette!) det er heller ikke lett å lytte på en sånn måte at en forstår det slik de mener det heller… F.eks. når sjukepleier forteller om hvordan de ønsker å håndtere smittsom diare på sjukehjemmet… Da nytter det ikke bare komme med lærebokas svar. Kunsten er å tilpasse kunnskapen til det du hører henne fortelle….

Merker at jeg holder på å gruble meg gjennom foredraget ved å skrive her.. det betyr jo at jeg kan skrive et halvtimes foredrag nedover skjermen din og det skal jeg skåne deg for.Jeg har disposisjonen klar, bilder til powerpoint presentasjonen som nesten ikke skal ha tekst og resten i hue… Dette blir spennende..