Artikkelskriving og bråskifte til vanskelig sak.

Jeg er blitt bedt om skrive om folkehelsearbeidet i kommunen slik jeg som kommuneoverlege ser det. Organisering, råd og kritiske synspunkter. Jeg skal legge en link her hvis/når den blir lagt ut. De vil også høre om synspunkter på «helse i plan». Altså hvordan helsesynspunkter tas med inn i kommunens planarbeid. Selvfølgelig lot jeg meg lokke til å skrive noe om det.. inntil 2000 ord…!? Jeg har meninger om det, så klart.. noe har du kanskje lest tidligere og jeg må få til en oppsummering. Poenget med å skrive det her er at jeg mener det er viktig at vi kommuneoverleger bidrar med å skrive slikt om det er i bøker, internett, aviser eller blader/tidsskrifter. Det er alt for få av oss som synes både i daglige diskusjoner og de større samfunnsdebattene. Jeg koser meg hver gang jeg leser Per Fugelli i media. Jeg er lagt i fra enig i utspillene alltid men jeg veit at jeg er enig med han i bånn og jeg prøver lære når jeg leser og hører hans måte å uttrykke seg.  Så jeg skriver litt da… (litt!??) det er når du sitter der med en strålende blank og tom skjerm at  angeren sniker seg inn. En ting er å skrive i en blogg, det er noe annet når man skal prøve å være systematisk i kilobyte på kilobyte.. er det lov å skjemte i en fagartikkel…?? (sannsynligvis ikke..?)Kanskje best å få på slipset å være serrriøs.

Noe helt annet.. Idag dumpet jeg rett oppi en vanskelig og rystende sak mens vi skulle gjøre noe helt annet. Jeg er glad for noen års erfaring, og spesielt legekunnskapene mine, som sterkt bidrar til at jeg kan holde hue kaldt og skrifte fokus fra ett fagområde til noe annet. (Det ER jo det som er så spennende i denne jobben) Når jeg da også kan samarbeid med andre med fagkunnskap i samme fagfelt blir det lettere å yte best mulig. Den store utfordringen er å møte de som opplever den akutte situasjonen sånn at de sjøl kan få noe positivt ut av det..

for
Like etterpå måtte jeg huske å ringe en av de pårørende etter Utøyaterroren. Jeg har gjort avtale om å ringe opp en gang i mellom for å høre om hvordan det går. Vi er flere i kommunene som har en slik funksjon. Sjøl om Helsedirektoratet har gitt ut anbefalinger om rutiner for oppfølging er det ikke noe vanskelig, eller belastende, å gjøre en egen avtale om mye hyppigere kontakt. Jeg blir imponert over hvor mye ressurser folk har hvor fornuftig de tenker og handler sjøl om de kan være sliten inn til margen. Nå har utsatte og pårørende nettopp fått informasjon om hvordan rettssaken vil foregå og det er selvfølgelig en stor utfordring om de skal følge rettssaken eller ikke. Det er klart at det kommer til å gi reaksjoner både for de som opplevde forferdeligheten og de pårørende. Det er jo ikke opp til en helsefagmann å si hva som er lurt eller ikke, men jeg kan ihvertfall bidra med en diskusjon om fordeler og ulemper så de kan ta et eget valg. Det kan ikke bli feil. Det er så viktig at de veit at den avgjørelsen de tar ut fra hva de kjenner idag ikke må vurderes annerledes i etterpåklokskapens lys.. bare de får diskutert seg fram til eget valg.

Dagen idag kan vel ikke akkurat være typisk for kommuneoverlegedagene for vi måtte gjøre et tvangsvedtak om tvungen legeundersøkelse også. Det kan kommuneoverlegen gjøre hvis hun/han får stor nok bekymring for en innbyggers psykiske helse. Vi gjør vedtaket.  Fastlegen får hjelp av ambulanse eller politi om å hente personen og gjør en vurdering om denne er psykisk så syk at han/hun må legges inn på psykiatrisk avdeling.

Så dro jeg på møte på sykehuset….bare det at det slett ikke var noe møte…? Enda så fint det er å  få synkronisert kalenderen min med den på telefonen så roter jeg innimellom. Fillern også…. men det var jo egentlig fint! For plutselig hadde jeg noen timer til å sitte foran pc’n hjemme å saksbehandler så det sprutet! …. yeaeii! timene flyr fort!…ok i helga.. da blir det artikkelskriving..helt sikkert…tror jeg..