Helsemessig beredskap, inkl. medisinsk faglig rådgivning

Helsemessig beredskap har alt det innholdet som kan friste alle mulig slags kommuneleger. Jeg synes ikke alt er like spennende og morro, men det er ikke langt ifra! Helsemessig beredskap dreier seg om:

  • Å bidra i kommunens planlegging av katastrofer. Kommunens kriseledelsesplan
  • Vi, dvs kommunen, er pålagt i lov om helseberedskap og i Helse og omsorgstjenesteloven å legge planer for helseberedskap. Som oftest er det kommunelegen som blir pålagt oppgaven sammen med beredskapssjef/rådgiver i kommunen.
  • Planene strekker seg fra kommunens kriseledelse, helseberedskapsplan, smittevernplan, pandemiplan, tuberkulosekontrollprogram og infeksjonskontroll på sykehjem og helst i hjemmebasert omsorg. Her er det viktig å lage gode systemer!
  • Deltakelse på øvelser. Det er praktisk utførelse av planverket og praktiske prøver som vi leger ofte er godt drillet i fra faget.
  • Samarbeid med andre nødetater; brann og redning, politi, AMK, ambulanse, sykehus og frivillige
  • Kommuneoverlegen skal kunne stille i Lokal RedningsSentral (LRS) hos politimesteren som helsevesenets representant. Jeg er det i vårt politidistrikt noe som gir en spennende og lærerik innsikt i hvordan politiet jobber. Imponerende hvordan de jobber!
  • Prakisk kriseledelse ved hendelser. Som terrorugjerningene 22/7-2011 hvor mange kommuner ble satt i alarmberedskap..
  • Oversikt og innsikt i de helsetjenestene kommunen (og gjerne nabokommuner) har som kan nyttes i en katastrofe

Det spennende med dette arbeidet er at det både er praktisk og planlegging/teoretisk. Helseberedskap har mange sider fra rasproblematikk til å håndtere media når det skjer alvorlige hendelser. Det siste bør en kommuneoverlege være flink til for pressen henvender seg ofte til kommuneoverlegen med helsespørsmål.. Det er frustrerende at det er så omfattende, men samtidig akkurat det som gjør det spennende. Det krever tid og kapasitet og planverket bør ikke ligge lenge urørt men regelmessig oppdateres. Det som oftest lurt å ikke være for detaljert. Mine erfaringer er at det beste er å ha grunnlaget, oversiktene og teoriene på plass men at det overlates til kriseledelsen med kommuneoverlegen å justere/tilpass planene til den aktuelle situasjonen. For å kunne det trengs det øvelser, og erfaring!

I krisesituasjoner er kommunens kriseledelsesplan aller viktigst for den bestemmer hvem som styrer og hvordan. Hvem som skal sitte sammen å ta avgjørelsene og fordele oppgavene. Kommuneoverlegens oppgaver er som regel enkelt å finne fram til, men fordi vi ofte har erfaring med å håndtere vanskelige personsituasjoner er våre råd inn i kriseledelsen viktige. Det er her du kan virkelig gjøre en forskjell som kommuneoverlege!

Jeg prøver å delta sammen med politiet, sivilforsvaret og evt frivillige som Røde kors eller Folkehjelpa når de har øvelser. Deres måte å jobbe på er skreddersydd til å håndtere krisesituasjoner så her er det bare å åpne opp å lære!

Jeg har opplevd at det beste er å starte med å gå gjennom planverket og revidere det eller lage nytt hvis det ikke er ferdig og oppdatert. Da må du nemlig gjøre det skikkelig kjent med alle sider av kommunen. Jeg har gjort den feilen at jeg har sittet på kontoret mitt å skrevet slike planer… bare for meg sjøl.. det er nok ikke så lurt… for hensikten med planverket er at alle som skal bidra i en krise må kjenne planverket… så når vi skal gå løs på revisjon av vårt planverk skal det bli mer prosess og deltakelse!

Som du skjønner: atter en oppgave som er som laget for kommuneoverlegen og med massevis av spennende oppgaver!