Miljørettet helsevern

En av oppgavene som kommunen må ha en kommuneoverlege til er medisinskfaglig rådgivning innen miljørettet helsevern. Det kan løses på mange måter, ved å ha egne kommuneleger som jobber med det, egne rådgivere, interkommunalt samarbeid eller interkommunale selskap. I Eikerkommunene har vi løst det ved at vi har en 100% stilling for en rådgiver i samarbeid med en av kommunelegene (Dvs vi kan begge to overlappe)

Dette er en oppgave kommunen må dekke. Det står i den nye Folkehelselovens kapittel 3. Se den her.

Jeg liker dette arbeidet. Det er lovregulert og sier rett ut at vi kan bry oss med alt som kan virke inn på innbyggernes helse. Den gjør det helt nødvendig å samarbeid med mange andre instanser fra teknisk, skole og barnehage, pleie og omsorg, vann og avløp og Mattilsynet for å nevne noen. I våre kommuner har vi skriftlig avtale med Mattilsynet om å utveksle informasjon når det gjelder smittsomme sykdommer (som du kan jeg skrev om tidligere) og miljørettet helsevern. Det er et nyttig samarbeid som gir en videre faglig horisont i forhold til å se på næringsmidler og dyrehold opp mot vårt menneskehelsesyn.

§ 9 i Folkehelseloven sier: «Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhvert tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen»  Smak litt på den..! Du kan bli frustrert over alt arbeidet det kan medføre…hvilket ansvar! eller du kan glede deg over å jobbe med noen av de områdene du synes er aller mest spennende. Forholdene for barna i barnehagen? Støyen fra en ukjent lydkilde et sted i nærheten av boligområdet, planlegging av nye skoler eller boligfelt… velg og vrak! Du vil ikke kunne rekke over alt så her må det prioriteres!

Helsediplomati er et begrep som ble introdusert av Anders Smith da han var kommuneoverlege i Bærum (tror jeg..) Det består kort og godt i at det beste er å prøve å få partene til å snakke sammen eller forurensende part til å se problemet sjøl og få folk til å ordne opp sjøl… Det er et veldig godt prinsipp…! Jeg har jobbet masse med å bidra til at folk skal se en mulig helsefare fra andre standpunkt enn sitt eget og det virker! Folk flest kan løse de fleste problemer når man kan snakke sammen… men noen ganger må vi altså sette foten ned å uttale hva vi mener er rett og galt… alltid på bakgrunn av en medisinsk faglig vurdering. Det er jo det vi er flinke til. Jeg har aldri blitt lei meg over at noen klager på en avgjørelse jeg har stått for… det er egentlig veldig riktig at folk får prøvd vår vurdering av noen andre. Kanskje tar vi feil, kanskje kan vi lære litt mer også… som oftest har jeg sjekket grundig på forhånd hva kolleger eller spesialister sier om situasjonen… Som alltid er det lurt å diskutere slike saker med andre fagtjenester i kommunen. Ofte kan de ha bedre kunnskap enn det jeg har!

Noe av de vanskeligste saken jeg har jobbet med er når det er enkeltpersoner som reagerer på «noe» i miljøet som gir dem helseplager, men ikke det store flertallet som oppholder seg i samme miljø. Lavfrekvent stråling/elektromagnetisk stråling som kommer fra mobiltelefoner, trådløse nett osv er et slikt område. Det finne forskning som sier det kan være skadelig, men oppsummeringer av forskning sier det ikke er farlig. Hva da med de som faktisk blir syke av det? Legen i meg synes det er like naturlig at noen får en sjelden arvelig sykdom som at noen blir syke av stråling fra mobiltelefoner. Det betyr ikke at vi kan gjøre store dyre endringer i samfunnet, men vi kan tilpasse rundt de det gjelder. jobben vår blir å sjekke ut vitenskapsbasert kunnskap om emnet og bidra til tilpasninger rundt de som er rammet av en slik sykdom… så er det jo slett ikke alltid vi når fram hverken med virksomme tiltak eller med vår faglige argumentasjon. Medisinskfaglige vurderinger er bare et område som må vurderes i kompliserte situasjoner og blir ikke alltid avgjørende… Det er politikerne i kommunestyret som i siste enda står ansvarlig.

Det er gitt ut både forskrifter hjemlet i denne loven (eller ihvertfall tidligere Kommunehelsetjenesteloven) og veildere. Dette blir pensum for alle som jobber med dette området. Det er mye tekst og et stort fagområde.

Jeg liker å tenke på arbeidet med miljørettet helsevern sånn:

  • Avklare hva som er problemet
  • skygge utenom nabokrangler
  • Møte og høre partene i saken
  • få partene til å løse problemet sjøl
  • Sjekke fagkunnskapen om problemet
  • Diskutere løsningsmuligheter med kolleger og evt spesialister
  • Lage en skriftlig sak med tydelig vedtak
  • Være flink til å følge Forvaltningslov og andre lover som gjelder for saksbehandling og vedtak
  • Følge opp vedtaket og sørge for at det blir utført
  • evt bruke sanksjoner (Det er mye regelverk rundt det å gjennomføre sanksjoner!)
Egentlig bruker jeg denne framgangsmåten på mange andre områder også…
Og så har jeg ikke snakket om å delta i planarbeidet i kommunen, noe jeg synes er et veldig spennende område for miljørettet helsevern. Det er gøy å være med å prege kommunens planer med helsevurderinger!
…og til sist. Det er skrevet en god del bøker om dette emnet og det står mye om problemstillingene i Helsebibliotekets sider om samfunnsmedisin og folkehelse. Folkehelseinstituttet har masse kompetanse innen dette området. Kikk litt på deres sider om miljø og helse..
Når du har skjønt at du som kommuneoverlege har fått delegert ansvar etter kapittel 3 i Folkehelseloven (husk at det må behandles av kommunestyret om du skal få slik delegasjon) så kan du bruke litt tid på å avklare hva du ikke skal jobbe med innen dette feltet. F.eks. at det skal dreie seg om mulig innvirkning på helsen til mennesker. Langt i fra alle forhold i miljøet vårt trenger gjøre det…