Medisinskfaglig rådgivning

Ved siden av smittevern synes jeg dette er noe av det mest spennende og givende jeg gjør som kommuneoverlege..! Det er vidtspennende og kan egentlig dreie seg om alt mulig innen medisin. Mesteparten veit jeg jo ikke så mye om, men dette dreier seg om å finne fram til kunnskap og kunne presentere det på en måte at mottaker forstår det. Det blir en flink til etterhvert..

Jeg har jobbet mye med rådgivning og er veldig opptatt av hvordan man gjør det og hva innholdet er. Jeg mener definisjonen på «rådgivning» må være: » å framskaffe fagkunnskap til en som trenger/etterspør det og presentere det slik at denne får nok kunnskap til å selv kunne løse sitt problem». (Løse er kanskje litt sterkt sagt, men…) Jeg er imot at jeg som lege skal fortelle den som rådspør hva han/hun skal gjøre…

F.eks. har jeg blitt spurt av politiet som er ute om vinteren på søk etter en savnet person om de kunne legge om til et søk etter en død person. De spurte om råd i forhold til hvor stor sjansen er for at personen kunne ha overlevd i kulda… Med min fagbakgrunn kunne jeg ikke svare sikkert på det, men jeg kunne undersøke det, finne fram til de som er best på slikt i Norge og videreformidle deres svar… som jo var svært usikkert og et svar med mange forbehold. Min konklusjon var en presentasjon av forskjellige muligheter og en beskrivelse av faktorer som gjør situasjonen bedre og verre. Operasjonsledelsen hos politiet måtte sjøl trekke konklusjonen og ta ansvaret for når de avsluttet søket…

Rådgivning er ikke enkelt fordi den må ta hensyn til situasjonen man skal rådgi i, personene må skal rådgi og hva man skal rådgi om. Jeg bruker en grunnregel om at jeg skal søke den beste kunnskapen om emnet og at jeg ikke skal fortelle hva den som skal ha råd bør gjøre. Mange ganger må jeg gå på akkord med denne grunnregelen fordi det ikke er tid eller mulig å holde den… da prøver jeg å vise at jeg også er usikker.

Å være medisinskfaglig rådgiver betyr ikke at man sjøl skal kunne alt innen dette (kjempesvære) fagfeltet….

Noe av det viktigste jeg jobber med innenfor dette området er å oversette medisinsk språk til vanlig norsk og forenkle ganske sammensatte og kompliserte medisinske sammenhenger til forståelige forklaringer. Vel vitende om at forenklinger aldri kan bli hele bildet og derfor alltid er litt galt…(?) Nesten like ofte jobber jeg andre veien… med å finne en god forklaring på at hendelser innen andre fagfelt kan, eller ikke kan, gi helsemessige konsekvenser. Et typisk, men innmari vanskelig, eksempel er bruk av trådløst nett på skoler. Kan det ha en negativ innvirkning på helsa til elevene?  Dagens forskningsoppsummering konkluderer med at det ikke er tegn til at det kan gi hjernetumor/kreft, men sprikende forskningsresultater gjør det vanskelig å være bastant om faglige konklusjoner.  Jeg kan forstå bekymringene det kan skape hos noen og det hever vår oppmerksomhet på bruk av et «føre var» prinsipp.

Medisinskfaglig mener jeg også omfatter helsejuss. Det er oftere og oftere jeg er inne i diskusjoner med andre fagfolk om hvor grensene går, hva kan man tillate seg, hvordan skal driften tilpasses og hvordan skal man forholde seg faglig til regelverket. Jeg synes juristene i fylkesmannens helseavdeling er flinke til å bidra i slike situasjoner med fortolkninger og lovforståelse. Så kan jeg sette det sammen med min fagmedisinske forståelse og kanskje hjelpe den som spør til å komme litt videre. Jeg er veldig glad i sånt arbeid og det er så mye spennende spørsmål!

Neste innlegg blir litt om hvordan vi gjør det innen miljørettet helsevern..

One thought on “Medisinskfaglig rådgivning

Kommentarer er stengt.