Folkehelse for hue og kropp

Desember uten snø.. Barfrost i fjellet og lett å gå over myrer og de fleste vanna har fått is. I all fokus på at folk skal bevege seg, trimme, slanke seg og være fysisk aktive glemmer vi ofte den enkleste (og beste, synes jeg) måten å være aktiv på. God norsk tur i skauen, eller på fjellet! Jeg har hatt en flott tur i fjellet over Kongsberg idag (= Knutefjellet) Vandret langs kjente stier, grublet over livet og latt meg begeistre av hvor lett det er å gå i skauen når det er barfrost!  Se på dette bilde! I bakgrunnen troner Jonsknuten med tvtårnet mot himmelen, foran ligger fjellet klart til å la seg utforske.

Bikkja kose seg med nesa i bakken, hopper og spretter fra ene spennende lukta til den andre. Oppover merker jeg svetten kommer og det svir i leggene når jeg tar ut litt i bakkene. Deilig å merke at jeg blir sliten… Vi har et mål bikkja og jeg. Det blåser vestavind idag så jeg har allerede tenkt ut hvor jeg kan tenne opp bålet idag. Kaffelars romler i sekken utolmodig på litt kaffe. Det er jo helt klart sunt å gå seg sliten oppover bakkene og ta ut litt energi…. men det er like sunt å kose seg foran bålet, ha god tid og la tankene flyte uten avbrytelser..

Det er jo en form for trim det og…! fundere litt over verden, livet, være tilstede med seg sjøl, merke varmen fra bålet på ene sida og bikkja på andre sida… Folkehelse i hvert minutt…

Bålet ble tent opp der jeg planla, nesten helt i le og ikke noen plagsom vind. Svett tøy er skiftet med tørt og med en varm genser utapå og varm kaffe innabords er det ikke så mange steder jeg heller ville vært. Det er rett og slett godt å være aleine innimellom også og la tankene sive rundt uten å bli kastet hit og dit og bli brutt opp.

To brune øyne følger hver bevegelse mens jeg nyyter kaffen og brødskiva.. Hun kastet i seg maten og godbiten på noen sekunder og ligger bare å ser tankefullt på meg som bruker så lang tid…. men det er noe av hele poenget. Klokka er lagt bort.. jeg reiser meg ikke før bålet dør hen og bikkja og jeg ruslet over myrene, hilser til orrhanen som passerer oss i lav flukt.. Tøøft… jeg lagrer opplevelsen bakerst i minnet og lurer på hva som støkte den. Flott var den ihvertfall. Bikkja springer videre med nesa i bakken uten å ha registrert vingesuset noen meter over seg… men det er helt sikkert mye spennende lukt der inne i krattet…

En liten time seinere setter jeg meg inn i bilen, lettere i hue og tyngre i kroppen. Hjem for å lage middag… jeg fant ut hvordan jeg skulle tilbrede kalkunbrystet mens jeg satt der ute ved bålet uten at jeg egentlig tenkte på det… morsomt hvordan hjernen funker med flere paralelle tanker på en gang… mens kroppen trimmet seg samtidig…