Miljørettet helsevern, nødnettradioer og en Kuul kommunelege!?

Miljørettet helsevern er en viktig del av kommunelegejobben for oss i Eikerkommunene. Mange mener det er arbeid som typisk kan gjøres av andre faggrupper og kanskje bedre.. Det er jeg slett ikke uenig i, men jeg mener alle kommuneleger må kjenne til og jobbe med disse spørsmålene også.. Typisk for oss kommuneleger og samfunnsmedisinere er at vi ser helhetlig på de fagområdene vi jobber med. Mye av de avgjørelsene som gjør innen miljørettet helsevern er skjønnsbetinget. Da mener jeg vi ikke kan se på de enkelte detaljene men hvordan de fungerer sammen…

Jeg jobber sammen med en rådgiver i miljørettet helsevern som er innmari flink. Jeg må innrømme flere ganger at jeg har måttet være litt «kjapp» i en del av mitt arbeid innen miljørettet helsevern. Jeg kan sikkert skylde på at jeg har hatt liten kapasitet, men jeg er også ganske sikker på at vi har klart å holde en ganske bra standard f.eks. i gjennomgang av skoler og barnehager. Men…. når vi nå har fått en flink medarbeider som er systematisk og setter seg godt inn i sakene er det bare å innrømme at det gir en ny og bedre dimmensjon i arbeidet med miljørettet helsevern. Hvis vi klarer å kombinere helhetlig tenkning, faglig god kompetanse med system og god oppfølging kommer vi langt i dette arbeidet. Vi står foran å gjennomføre nye runde med godkjenning av skoler og barnehager i begge kommuner. Det er en stor jobb og det er blitt gjort for sjelden til nå. Inneklima, tilgjengelighet, sikkerthet men også radonstråling og mobbing er temaer når vi skal innom alle barnehagene og skolene.

Klagesaker kommer det flere av hele tiden. Det er den spennende delen av miljørettet helsevern. Både fordi det kan komme innen så mange områder: tog som tuter så folk ikke får sove, viftelyder som forstyrrer nattesøvnen, lastebiler som bråker, rotter, kloakklukt i lokaler, forurensede badeplasser, «sandlopper» i badevannet om sommeren, støy fra korntørkere..»you name it!» Like spennende er det hvordan folk opplever slike belastninger. Noen tåler mye støy og synes faktisk det er litt koselig å høre konsertmusikken fra utestedet mens andre blir gale av å høre toget tute ved jernbaneovergangen.. Vår store utfordring blir å vurdere når det blir en helseplage…. og er det nok at det bare plager en eller noen få eller skal det være mange som plages? Er det en nabokrangel vi står overfor eller er det reelle plager som kan påvirke helsa?  At det er mange villkatter i et boligområde anser jeg ikke som et helseproblem, eller når noen ser ei rotte i hagan… men vi kan høre på dem som klager, sjekke ut og kanskje gi noen råd. Vi kan gripe inn når fugleholdet eller hundeholdet plager naboene

Det er miljørettet helsevern det. Jeg er sjeleglad for at vi nå er tre stykker som kan diskutere og at en har fått hovedansvaret. Hun skal nok få nok å gjøre sjøl om hun allerede har god kontroll over frisørbedrifter og solarier. Her er det nok av arbeidsoppgaver jeg ikke har klart å holde tritt med….

Hadde besøk fra Helsedirektoratet idag… om nødnettet. Nå står vi foran å innføre nødnettet i hele Norge. I våre kommuner skal vi snart ta i bruk nødnettradioene på legevakt og legekontorer. De har allerede gode erfaringer med dem i ambulansene og jeg er kritisk til opplæringskravene til legene som skal bruke radioene. «Dere får kun 15 minutter til opplæring av legene!!» har jeg sagt litt bråkjekt… Hvis radioene er mer kompliserte vil legene våre få trøbbel med å kunne bruke dem.. Og jeg mener det altså! For folk som ikke er interessert og som kommer til å bruke radioene bare en gang i mellom må det være helt enkelt og de aller enkleste funksjonene de må kunne. Så kan de graaave seg ned i funksjonalitetene de som har lyst eller når de merker at det trenger mer… Jeg er spent på hvordan de legger det opp. Vi kommer til å være strenge med radioene hos oss. De skal brukes på vakt og av fastlegene…. noe vi må følge opp med tester og kontroller. Tester med jevne mellomrom som kan gjøres på internett hadde vært fint!

Idag ble jeg kalt kuul av ei helsesøster!! velsigne damen!! med mine 55 år, litt grått hår på hue og grått skjegg anser jeg meg som ganske langt fra å være «cool» men jeg ble smigret til tårer jeg!