Ny kommunelege og en kontinuerlig læringsprosess

Jeg har morsomme dager…! Jeg jobber med en ny kollega (han får bare tåle at jeg skriver om han her…?). Jeg er rett og slett så heldig at «mine» to kommuner har satset og ansatt en kommunelege til. Vi blir altså to kommuneleger i fulle stillinger som sammen skal dekke både Øvre og Nedre Eiker kommuner. Han er ung (i forhold til meg da, som nærmer meg hønngammal…) han er også «ung» i samfunnsmedisin og kommunelegejobb så vi har startet et ganske langt løp hvor han både må bli kjent med kommunene og med fagfeltet. Du som har lest litt i bloggen min, eller kjenner samfunnsmedisin, veit at det er et kjempesvært fagområde som spenner fra rottebekjempelse til kommuneplanarbeid (bare fantaser litt sjøl om hva som finnes mellom der…!?).

Det er morsomt og spennende å jobbe så tett på en som er mye yngre og ser ting annerledes enn meg. Det har vi allerede opplevd og jeg merker at det gjør at vi får diskusjoner og utdypninger som gjør våre råd og uttalelser bedre… allerede nå etter 3 dager! Det er det som er morsomt.

Jeg føler nemlig veldig sterkt at jeg kanskje har mye erfaring etter 23 år med samfunnsmedisinsk arbeid, men jeg føler også at jeg går i mine egne baner og nok trenger bli dyttet litt ut av likevekt og nyorientere meg… Det har jeg alltid synes er morsomt og spennende!

Samtidig må vi utvikle et samarbeid og finne en ny måte å fylle kommunelegefunksjonen i de to kommunene på. Det er da ihvertfall spennnede! Du kommer nok til å høre mer om dette samarbeidet, men mest som en beskrivelse av hva vi jobber med og våre løsninger.

Må bare ta fram en ganske lærerik hendelse som jeg lærte mye av… Det dreier seg egentlig om å takle å ha mye å gjøre…..på feil måte… å trekke en erfaring.. Altså: Fastleger har plikt til å gi uttalelse til barnevernet på forespørsel og det skal de ha betalt for hvis det generer arbeid de må bruke for å finne fram og sette sammen journalopplysningene, men ikke hvis det er enkle journaluttrekk. Jeg ble spurt om det var greit at barnevernet bare fikk oversendt hele journalen… i bilen på mobilen (jeg har handsfree!) litt for seint mellom to møter.. Jeg trodde jeg husket det og svart JA: bare send over hele journalen. (det var riktignok en liiiten kiling bak øret jeg ikke likte, men svarte JA igjen til fastlegen da hun gjentok spørsmålet..) Vi har noen dyktige og grundige fastleger i kommunen og jeg rødmet da jeg fikk en epost litt seinere med henvisning til rundskriv fra Helsedirektoratet om hva man har lov til og ikke lov til når man skal gi journalopplysninger til Barnevernet…. og riktig nok; kilingen bak øret ble til vond smak i munnen og en rask unnskyldning for at jeg ikke var grundig nok i mitt svar. Svaret skulle jo selvfølgelig vært at jeg skulle sjekke det før jeg svarte på et såpass viktig spørsmål. Jeg følte meg dum, selvfølgelig, men først og fremst må jeg jo berømme fastlegen som dobbeltsjekket meg og ga en tilbakemelding på en måte som gjør at jeg kunne ta lærdom av situasjonen. Jeg har lest meg opp på regelverket, ja, men mer har jeg lært at sånne kjappe svar om innfløkte spørsmål skal behandles skikkelig og grundig..! (og vår nye kommunelege kunne dette bedre enn meg så jeg får bare skjerpe meg…!)

Læring er heldigvis en kontinuerlig prosess…..