Kommunelegeettersommerhilsen

(Dette er en tekst jeg sender til alle ansatte i kommunene jeg jobber):

Vaaanligvis pleier jeg å plage dere med en kommunelegesommerhilsen før sommerferien. Dette er altså ikke en vanlig sommerhilsen, men sånn litt på etterskudd før du er fullt i gang med høsten. Altså.. for deg som er litt utålmodig og ikke er i lesehumør: GOD ettersommer og høst!

For deg som har lest meg før veit du at det blir en lang vei nedover tekstsiden her. Kanskje ekstra lang denne gangen for jeg har tenkt å både komme inn på tunge triste ting og gledelige ting i samme kommunelegesommerhilsen! (Til gjengjeld slipper du formaninger om solkrem og flåttbeskyttelse…)

Litt gledelig først;
Før jeg gikk i ferie fikk vi avklart ansettelse av en kommunelege til. Fra 1/10 vil Pål Ager-Wick også være kommunelege for både Øvre Eiker og Nedre Eiker kommuner. Jeg er selvfølgelig lettet både fordi jeg får en litt mer oversiktlig arbeidsuke men mest fordi vi får dekket de oppgavene vi er lovpålagte å utføre. Pål vil dere etter hvert både få møte og bli kjent med. Vi ønsker at kommunelegefunksjonen i kommunene skal synes og høres så vi håper dere vil kunne trekke nytte av den kompetansen vi tilbyr!

Jeg tror de første utfordringene vi vil møte er to:

  1. Han og jeg må bli samstemte i medisinskfaglige vurderinger og kunne klare å fungere ut mot dere som en funksjon. (Det blir vel meg da som må huske at jeg ikke er aleine mer og at Pål kanskje vurderer ting annerledes enn meg)
  2. Dere må bli kjent med Pål. Dvs han må bli kjent med dere og alle sider av kommunene. Jeg har tenkt å invitere han til dere for å bli med på jobben deres en halv eller hel dag. Det har jeg prøvd en del sjøl og veit at det lærte jeg veeeldig mye av! Jeg trenger også noen sånne invitasjoner igjen.

Det tar lang tid å bli godt kjent i to kommuner og lære seg både organisasjon, regelverk men ikke minst ditt arbeidsmiljø. Det er jo dere som yter de tjenestene brukerne våre  får. Jeg håper mange av dere tar utfordringen i å lære han om jobben deres. Helst så mye at vi må sette opp en timeplan for det!

Jeg mener at vi kan bidra mye med medisinskfaglige og helsejuridiske vurderinger ut i de fleste arbeidsmiljøer i kommunen fra planarbeid til praktisk brukerarbeid.. men jeg har alltid også ment ,veldig sterkt, at lover, forskrifter, regler og medisinskfaglige spørsmål må finne sine løsninger og tilpasninger der hvor vi i tjenestene møter våre brukere. Derfor er det så viktig å kjenne ditt arbeidsmiljø og faglige utfordringer. Dine meninger må være et av de viktigste grunnlagene for de vurderingene vi skal gjøre…

Respekt er et begrep som automatisk dukker opp i hue mitt når jeg tenker på alle de faggruppene og ansatte som må samarbeide for at vi skal kunne gi gode tilbud til innbyggerne våre. Respekt for hverandres arbeidssituasjon, oppgaver og hvordan vi løser oppgavene på. For meg, som mest skal skrive om ting som kan virke inn på folks helse, er det jo aller viktigste; respekt for innbyggerne og de vi skal yte tjenester til. Det ser så flott ut med svarte bokstaver på hvit bakgrunn…. Nesten som en trosbekjennelse…. Men det vanskelige er jo at vi ikke har ubegrensede tjenester. Vi begrenses av hvilke faglige muligheter vi har, lovverk, sentrale retningslinjer og ikke minst penger. Midt inni dette jobber vi med å strekke til…

Respekt går jo langt ut over vår arbeidssituasjon. Respekten for menneskeliv er det største og viktigste vi har.. Som kommunelege er dette grunnlinja i mitt arbeid. Alle mennesker er like mye verd….alle…

Det er vanskelig å beskrive følelsen når det gikk opp for oss hvilken ugjerning som var skjedd i regjeringskvartalet og på Utøya. Kvalmende forferdelig, kvelende trist…. 22/7 på kvelden ringte jeg kriseteamets leder i Øvre Eiker for å gi beskjed om at vi måtte berede oss på mye arbeid…i Nedre Eiker var de allerede i gang….

Vi som jobber i helsevesenet er ”heldige” fordi vi som oftest er vant med død og andres kriser. Vi ønsker å hjelpe og har organisert, og forberedt, oss for å hjelpe andre som opplever kriser. Men ingen av oss har stått foran en så omfattende krisesituasjon. Det er svært vanskelig å ta inn over seg en ugjerning så stor som å ta livet av mange barn og unge. Omfanget og de kaldblodige drapene er helt spesielle i vår historie. Allikevel må vi ikke glemme de andre som opplever kriser som kan være like forferdelige for den enkelte og som trenger hjelp fra hjelpeapparatet. Det må være tilstand, reaksjon og evne til å håndtere en krisesituasjon som bestemmer hvordan vi stiller opp for våre innbyggere som opplever kriser. Det er en grunnleggende verdi i bånn av vårt helsevesen at det skal være likhet når vi fordeler helsetjenester. Det er ikke medlemsstatus, sosial status eller penger som skal bestemme den hjelpen vi skal yte. ”Likhet”  i helsevesenet betyr også at vi skal fordele tjenestene ulikt for å oppnå lik effekt av tjenestene vi tilbyr. Kan du ikke språket godt, kjenner ikke systemene godt nok eller ikke har evne til å finne fram i vårt kronglete helsebyråkrati skal vi sørge for å kompensere for det så effekten av tjenestene vi yter blir lik for alle.

Sorg er en følelse, et begrep og en tilstand mange av oss har kjent på i det siste. Vi tilhører en nasjon i sorg med en fantastisk evne til å vise for omverdenen og hverandre at omsorg, kjærlighet og medfølelse er de sterkeste kreftene vi har i å stå imot grusomhet, terror og død. Jeg mener kjærlighet og omsorg er den beste ”behandlingen” for sorg og er veldig opptatt av at vi ikke må slutte med å vise hverandre kjærlighet og omsorg når nå ugjerningene i regjeringskvartalet og Utøya kommer på avstand. Mye forskning viser at det er langtidsvirkningene som er skumle for de som har opplevd sterke krisesituasjoner. Så må vi kunne gi en rose eller helst bruke litt tid til å spørre hvordan du har det og ha kapasitet til å lytte på svaret både 6 mnd og 1-2 år etter krisehendelsen…(og lenger…)

Hvis vi om 2 år kan si at vi er blitt liitt mer tolerante og viser liiitt mer respekt for de som ikke er akkurat som oss selv enn vi gjør i dag, kan vi være stolte over at ugjerningsmannen på Utøya aldri får rett…..

Toleranse er også en grunnleggende verdi i min verden. Samfunnet vårt har alltid bestått av mennesker med forskjellige meninger, religiøse holdninger, forskjellige verdier, hudfarge, kultur. Vi blir kanskje presset mer på det i dag enn før fordi avstandene mellom kulturene er blitt så korte. Samfunnet vårt bygger på mulighetene det ligger i uenighet, forskjeller og at noen tør være annerledes. Det må vi også tåle nå når vi igjen skal ta opp diskusjonene om innvandring, flerkulturelt samfunn og religionsforskjeller. Vi kan vise at terroristen på Utøya tok feil når han mente at det kan være riktig å bruke intoleranse, makt og vold som grunnlag for å bygge samfunnet vårt videre på.

Det er godt, sunt og helsefremmende at folk i Norge går sammen mot slike grusomme handlinger og bruker blomster som bilde på et ønske om at kjærlighet og mangfold skal prege utviklingen av samfunnet vårt.

Dugnadsånd…. er noe som forundrer meg og imponerer meg. Både da vi hadde pandemien og nå etter bomben i regjeringskvartalet og mordene på Utøya stilte alle folk opp med seg sjøl og gjorde en innsats hvis de ble bedt om det… og mer enn det.

For ikke snakke om all ”hverdagsdugnaden” som skjer i frivillige organisasjoner, i familier på jobb og andre (nesten alle..) steder. Jeg tror det er noe av det beste, sunneste og viktigste vi kan gi når det skjer noe som går hardt ut over kolleger, venner, familie eller innbyggere. Viljen til å trå til når det trengs på tvers av egne behov og prioriteringer gjør samfunnet til noe mer enn bare å leve sammen. I Norge har vi tradisjon på det gjennom mange hunder år. Det ligger i folkesjela og jeg mener det er en viktig bærebjelke i folkehelsa.. Dere kjenner kanskje en med et kjent motto: ”Livet er en dugnad”. Kanskje vi burde se på den setningen andre veien: ”Dugnad er livet”…?

…Det å gjøre noe for andre gir livet innhold.

Duuu?.. henger du med enda det ikke er et eneste dikt eller noe annen som kan distrahere her… imponerenede!? Tja denne gangen er det ikke noen belønning for å ha tråkla seg gjennom grubleriene. Gruble sjøl da vel.. du kan til og med ta ”hevn” ved å sende dem til meg.. det hadde gledet meg mye…! Kall det gjerne hjernetrim for det er skjære folkehelsearbeidet det! Itteno fali…. Bare sunt!

Og du… enten du tror det eller ikke så er det bra for Folkehelsa å gå å stemme til kommunevalget! Aller helst sammen med familie eller venner. Grunnlaget for arbeidet vi gjøre i kommunene ligger hos de folkevalgte og dem er det du som velger!

Ettersommerkommunelegehilsen

Fra Einar Braaten