Sjukehjemslegeglede og risikogruff

En mandag uten stress, gode møter og fine opplevelser. Startet faktisk med en 30 min spinningtime på Aktiv Eiker etter å ha blitt utfordret. Fin måte å starte på, bortsett fra at jeg blei så anpusten at det ikke var lett å snakke med de 3 andre!

Kriseteamet hadde møte og vi gikk gjennom katastrofeøvelsen i Lieråstunnellen. (Se 17 oktober). Øvre Eiker ble ikke trukket inn i denne øvelsen, men vi diskuterte oss gjennom hvordan vi kunne bli engasjert på i en reell hendelse…

Til slutt idag et inspirerende møte med sjukehjemslegene i samarbeidsmøte med Kongsbergs fulltidsansatte sjukehjemslege. Det er ganske så tankevekkende hvor mye det gir å diskutere arbeidsoppgaver og situasjoner med andre. Synspunkter, meninger og andre måter å løse utforringer på dukker opp bare fordi vi er vant med forskjellige arbeidsmiljøer.. Jeg jublet inni meg og koste meg sammen med tre ivrig diskuterende leger… Vi står foran en spennende utvikling av sjukehjemsmedisin. Dette er det moro å være med på!

Risiko igjen… Neste gang du leser et svært avisoppslag om mannen som ikke visste at han hadde hjerteflimmer, eller faren for å få høyt blodtrykk , eller økt risiko for kreft eller.. eller.. så bruk avisa til å fyre opp i ovnen. Der varmer den ihvertfall. Medias, legemiddelindustriens og mange «helseprofeters» stadige fokus på alle risisi vi omgir oss med er blitt en belastning i seg sjøl. Noen ganger får jeg nesten lyst til å ta en «Per Fugelli» og frese ut til befolkningen «Skjønner dere ikke at den enes helse, innbilte sjukdommer og oppskrytte risiko er andres levebrød!?» «Noen» dere ute lever av at vi skal bli redde for risikoen for ditt og datt. Tenk du kan dø av det… det gjør vi jo alle, før eller siden.. Livet blir fattig uten risiko og du blir fattig av å prøve å unngå risiko.
Så er det en balansegang her et eller annet sted. Når blir det for mye risiko? Kanskje noe mer om det seinere??