Samfunnsmedisinhelhet.

kvaler….kvaaaaler! Skal jeg lese høringsnotat for de to nye lovene som er så viktige for oss i kommunene, lese mer i siste boka til Per Fugelli (= Døden skal vi danse) eller blogge…. som du ser.. det ble litt blogging om et emne som opptar meg mye… det kverner rundt oppi hue både tidlig og seint.. Og det kom opp igjen under utdelingen av Karl Evangprisen. Per Fugelli pirket borti det igjen og tankene blødde igjen…. jeg må sette litt ord på det for å ordne litt i hue. For det er et poeng å kunne fatte seg litt kort og tydelig når en skal skrive i en blogg:

Ok.. problemstillingen er sånn:
Samfunnsmedisin er et stort og ullent begrep og mange synes det er vanskelig å forholde hva en samfunnsmedisiner gjør ut fra f.eks følgende definisjon:

grupperettet legearbeid for å
–       kartlegge sykdom og helse i en befolkning og de samfunnsfaktorer som påvirker helsetilstanden,
–       tilrå, iverksette og administrere helsetiltak og helsetjenester,
–       tilrå fordeling av helseressurser

I denne bloggen har jeg nå vist eksempler på hva jeg gjør som samfunnsmedisiner. … det blir jammen ikke noe så mye mer tydelig av det. Når jeg skummer gjennom en del av innleggene er jeg jo borti hvasomhelst i en kommune fra kloakkrenseanlegg til utredning av psykisk syke pasienter…

Tenk så enkelt er det. Som kommunal samfunnsmedisiner vil jeg interessere meg for alt det som skjer i kommunen «min» . Mitt blikk på det som dukker opp er doktorn´s syn på akkurat den situasjonen...
Men
Et tillegg jeg mener er helt nødvendig for å kunne fungere godt som en samfunnsmedisiner helt her ute hvor de vanlige folkene bor (i motsetning på sjukehus, departement eller direktorat). Jeg er nødt til å se helheten rundt den personen, befolkningsgruppa eller situasjon jeg skal vurdere…. Typisk kan budsjettarbeid være et eksempel; Jeg tror budsjettkutt innen tjenester til mennesker kan være dårlig samfunnsøknomi fordi færre hender til å følge en vanskelig pasient gjør det vanskeligere for pleierne å få overskudd nok til å holde ut, få ta del i faglige kurs, de blir letter sjukemeldt, pasienten får dårligere pleie og miljø og det ender opp med å blir dyrere for arbeidsgiver….for ikke å si verre for pasienten…
Eller
er det lurt å bruke masse tid på «Helse i plan» (Dvs deltakelse i utabeiding av kommunale planer som kommuneplan, reguleringsplaner, tjenesteplaner, beredskapsplaner osv) når man nesten ikke har tid til å saksbehandle klagesakene? Jeg er ikke i tvil om at det lønner seg…. i kommunen er disse planene grunnleggende for nesten all aktivitet så det er reint forebyggende arbeid å være med i utformingen av disse. Dermed kan vi være med på å lære opp andre planleggere til å tenke forebyggende helse når et boligfelt skal planlegges eller barnehage plasseres…

Helheten består i å se «oppdraget» i en sammenheng.. noen ganger ikke bare i en kommunal sammenheng men også i en regional sammenheng. (Tenk Buskerudbyen med sin satsing på kollektivtransport er da viktig for folkehelsa!) Det har vi samfunnsmedisinere spesialisert oss på….

Tenk deg da hvor utfordrende (Les Vanskelig!!) det er for samfunnsmedisinere i den sentrale helseforvaltningen å tenke helhet f.eks. ved utarbeidelse av lover…. Som f.eks den enkeltes frihet til å gjøre hva hun vil opp mot å advare, enda forby, typer aktivitet fordi det er helseskadelig for den enkelte, men også større grupper. (Se antirøykearbeidet!).. man trenger ikke gå på sirkus for å se balansegang!