og to ord om Risiko

Risikoen for å bli syk er blitt en sykdom som har større utbredelse enn de fleste andre sykdommer. Den er smittsom, spres seg fra munn til munn og stoppes ikke av logiske, nøkterne argumenter.

Risikovurderinger er blitt grunnlaget for det meste vi gjør i samfunnet. Og ikke misforstå meg dithen at jeg mener vi ikke skal vurdere risiko, men det ikke bli grunnlaget for livet vårt…. vis du ikke våger noe fordi risikoen for å mislykkes hindrer deg vil du gå et trist liv i møte…

Samtidig er det veldig viktig at du tenker deg om når du gjør ting.. (JA akkurat…Ting.. for det kan være alt muligrart…) det er LURT å lage seg ei list hvor

Hva er risikoen for at dette går galt?

risikoen for at noe uheldig skjer gjør at du unngår å gjøre akkurat den «Tingen»

Hvor i all verden går grensene da mellom ikke å la seg styre for mye av risikovurderingen til å ta hensyn til for høy risiko?

Noen må gjøre de vurderingene, du, kommuneplanleggeren, saksbehandleren hos fylkesmannen eller lovskaperen i departementet og til sist stortingsmedlemmet som stemmer for eller imot lovforslaget….

Jeg mener  vi fagfolk har en plikt til å informere om hva som kan gi helseproblemer for befolkningen. Vi skal være kreative i vår informasjon ut. Det skal være veldig høy risiko før vi skal forby/lovregulere hva befolkningen skal kunne få gjøre eller ikke gjøre.. Røykeloven mener jeg har vært både viktig og riktig (OG effektiv) . Det er jo veldig forskjellig hvor folk vil ha grensa for å ta hensyn til risiko av forskjellig art… Jeg gleder meg til diskusjoner om dette framover…