Spesialitetskomiteen og gleder ved å reise

Vasset avsted til toget til morra´n idag. Det har kommet en halvmeter snø siste døgnene og jeg tenkte nok at det blei forsinkelser på toget… Merkelig at snøfall må følges av forsinkelser på toget…? Vi har da vinter og snø hvert år… Men jeg liker togturene! Jeg rekker å lytte til musikk og tenke… halvsover noen ganger og andre ganger rekker jeg å jobbe litt på pc´n.. (OBS jeg har en Mac . Det er liksom myyye bedre det da!!)

Idag har jeg vært på et møte i Spesialitetskomiteen for samfunnsmedisin. En komite som godkjenner kurs til videreutdanningen for samfunnsmedisin, leger som søker å bli spesialister i samfunnsmedisin og følge opp utdannelsen. Det er egentlig ganske spennende, men også litt frustrerende hvor regelstyrt og strengt dette systemet er! Det er nesten bare nye medlemmer i komiteen men allerede nå på andre møtet er det en god og lett tone. Jeg gleder meg over å møte kolleger fra andre deler av landet og fra andre områder innen samfunnsmedisinen!

Ett par telefoner i løpet av dagen selvfølgelig. Vi skal gjøre avtale om ny fysioterapeut etter en som går av med pensjon. Det har vært mange søkere og det er slett ikke noe lett jobb å finne fram til beste søkeren. Jeg jobber ikke direkte med det lenger men diskuterer gjerne med hun som har overtatt. (Det blir jo nesten som besteforeldre og barnebarn det; man kan ha gleden ved å forholde seg til det, men ikke ha ansvaret! …

Stod på perrongen å ventet på det forsinkede toget idag: betraktet flere i militæruniform som tydeligvis kom fra fly for å ta toget siste veien hjem. Kan ikke annet enn å tenke når jeg ser de unge menneskene, spreke, stolte, veeeldig forskjellige og ganske å selvsikre… På den ene siden er jeg sikker på at mange av dem har veldig godt av en sånn tjeneste, men de er jo så unge! De har så lite erfaring og innlært beskyttelse i hue sitt til å takle de vanskelige situasjonene vi vanligvis tenker at militære opplæres til å takle. Tankene går til de vi har i Afghanistan som bare er et til to år eldre… Og der borte står en slank, pen, mørkkledd mann med rynker i panna, litt feminin holdning… hva tenker han på tro… fordommene mine skvalper rundt i tankene og gjør han til en homofil på vei hjem til Oslo og nye bekymringer.. eller han der som går bredbeint med tung overleppe (helt sikker full av snus) dulter borti kammeraten og nikker mot en av damene på perrongen…hmmm likte slett ikke han der, nei… Kors det er spennende å være ute blant folk!

Jammen rakk jeg å jobbe ferdig oppgavene jeg fikk etter møtet idag på togreisa hjem. Gleder meg til helga og skitur!