Kommunelegejulehilsen 2009

Før jul pleier jeg å skrive en epost til alle ansatte. Den finner du under her:

Kjære arbeidskollega!

Det kommer vel ikke som noen overraskelse, men jeg sitter her og pønsker på et nytt julebrev til deg!

Først den vanlige advarselen. Dette blir en lang epost og har du ikke tid så er hensikten bare å ønske deg en veldig God og Fredelig jul og et Godt Nytt år!…. og kanskje pirke borti grubleevnene dine…?

Altså: Jeg har skrevet om mye rart og ikke kan jeg huske hva jeg har skrevet om så blir det noe nytt i år? Det hadde vært veldig lett å bare skrive om svineinfluensavaksinasjon for det har opptatt mye av tida og tankene mine de siste månedene, men jeg kan ikke bare skrive om det så med fare for å gjenta noe jeg har skrevet om før vil jeg gjerne ta utgangspunkt i en sang av Chris Rea:

”Every second counts”

Every second counts
That’s what he says
Every second counts
Every single day
All through the night time
And all through the day time
Can’t let your world pass through and in to my way
Every second counts
He can’t slow down
Every second counts
See his spin around
He’s chasing his shadow
He’s racing the wind
He tells us to follow
Where the ice is so thin

I hope you’re holding on
I hope you’re holding on
‘Cos every second counts

Når jeg sitter her å grubler etter noen måneder med travel jobbtider, masse overtid og etter å ha brukt ganske mye tid på jobb kan en jo tenke seg at Rea mente at sjefen mener at hvert sekund du er på jobb teller…? Jeg tror ikke det… Jeg tenker i hvert fall på livet jeg lever… kanskje fordi jeg jobber med folk som er alvorlig sjuke innimellom, fordi jeg har opplevd at folk nære meg har dødd plutselig…. Det har kanskje du også og opplevd at du har satt deg ned for å tenke gjennom Livet? Å jaa… Det Store Spørsmålet! ..tenker du kanskje. Jeg vil ikke innom hele den diskusjonen men bare det om hvert sekund som teller. Det er jo til å bli helt gal av når en tenker på at sekundene renner ut av livet mitt!? Vi spinner rundt både på jobb og hjemme for å rekke alt, oppleve litt mer og få med oss litt til. Ved å fokusere på sekundene som spinner av gårde kaver vi oss opp i forsøket på å få fylt hvert hjørne av livet vårt med noe…helst noe viktig som andre kan se, bli imponert over eller vi kan vise fram. Her kunne det nok passe å trekke med alt fokuset på at vi må ha ”Ting”, vise at vi ”Eier” noe og hvor mye vi tjener. For det hører som oftest med blant sekundtellerne…. Vel, ikke at det kommer som noen overraskelse for deg som pleier lese disse lange epostene, men kroppen din har ikke godt av sekundfokuset. Det er ikke sunt….. slett ikke. Vi har massevis av forsking som viser at dette gir stress, nedsatt immunsystem, mottakelighet for sjukdom og flere kjente sjukdommer påvirkes negativt av sekundstresset.. ”I hope you´re holding on”. Kanskje det ikke er så lett å gjøre noe på jobben (Men samarbeider dere så godt dere kan med Alle rundt dere blir det bedre!) men i fritida…. Jeg bruker, for eksempel, mye tid sammen med Lars…KaffeLars.. på tur i skauen. Har du noen langsomme aktiviteter?

Jeg har sett en litt annen side av verden denne høsten. Det er ikke noen store ting, men noe forskrekker meg og annet rører meg. Det dreier seg om massevaksinasjon, da.. noen tanker rundt menneskers oppførsel, men kanskje mest om min reaksjon på den…(?). Media klarte virkelig å vise oss hvor mye negativ makt de kan ha over oss. Angsten for Svineinfluensaen ble pustet til og virket som bensin på glørne i et bål og som en turbo på avissalget. Rart hvordan angsten får fram det vonde i oss… og noen er slett ikke hyggelige i utgangspunktet, kanskje? Dessverre ble vi skikkelig overrasket første vaksinasjonsdagen og det ble lang kø. Det var vondt å se gamle, syke og barn stå ute i kø ett par timer før vi åpnet dørene…Vi taklet det godt seinere, men mangel på vaksiner gjorde at mange måtte gå flere ganger for endelig å få vaksinen. Jeg fikk mye kjeft, på telefon og epost og beklaget så fort jeg klarte. Tilbud om bestikkelse, muntlige trusler og kjeftingen forteller mye om hvordan vi mennesker er forskjellig satt sammen.. Men… det var allikevel få. Det jeg vil huske fra denne ganske så historiske aktiviteten er nok mest alle de positive tilbakemeldingene vi fikk når vi lærte av feilene og rettet opp. Så mange tålmodige mennesker som beholdt humøret!

Noe av det mest imponerende jeg har opplevd er den innstillingen ansatte i kommunen har vist for å få massevaksinasjonen til å fungere. Det er utrolig mange flinke og snille mennesker i vår kommune! Fra vaktmestere til helsesøstre, vi har hatt ansatte fra mange områder i kommunen som har stilt opp rett fra jobb og jobbet til langt ut over kveldene og gjort at vi har fått til å vaksinere så mange. Vi hadde ikke klart det uten. Og det gode humøret dere kom med gjorde arbeidet til en hyggelig opplevelse!

Må bare få med to små historier:
Vi fikk besøk av en 98 år gammel dame som ville vaksineres. Jeg pratet med henne; frisk, klar og meget bestemt på at denne vaksineringen var en samfunnsplikt folk bare måtte ta med seg. Hun hadde hatt spansksyken (i 1915.!) , broren var død av den. Hun hadde også hatt Asiasyken i 1958 og ingen av gangene kunne de forebygge spredningen med vaksinasjon så hun visste godt hvor viktig dette var! Fantastisk gammel dame! Samme dag hadde vi en 7 åring som ville vaksineres men var redd for sprøyta. Det gikk 3 timer med fram og tilbake før hun stolt hadde klart å bli vaksinert. Imponerende at hun fikk det til, var bestemt på at hun måtte få det til til tross for redselen for sprøytestikket!

Når jeg sitter å funderer over dette i ettertid er jeg glad jeg har en jobb hvor jeg får oppleve disse ytterpunktene. Jeg tror, heldigvis, det gjør noe med meg som menneske; respekt for forskjelligheten og en indre beredskap på å kunne takle de forskjellige uttrykkene vi møter når vi jobber med mennesker….

Ok.. det blir langt dette her, men det er reint sjelehygiene for meg å skrive det ned og du stopper jo lesinga der det passer deg….

Her nede mot slutten av sida, for deg som har holdt ut (det er jo noen av dere som gjør det…?) vil jeg gruble litt over jula. Jeg prøvde å finne et ord som betyr mye for meg med jula… har du prøvd det. Ett ord… For meg er det et stort ord som kan brukes i veldig mange situasjoner. Det betyr alt for at jeg skal kunne klare jobben min, det betyr masse inni hodet mitt og det betyr svært mye for menneskeheten… Det kan settes sammen med mange andre ord eller bokstaver og bety mer og det er kort og konsist; ”Fred” .

Du får huske at jeg ikke er prest men lege og har egentlig ikke noe avansert, religiøst, syn på jula. Jeg forbinder bare dette ordet med den høytiden. Og for å ikke ta deg med på de store diskusjonene om Livet, menneskeheten og Kristendommen kan du få en liiiten kikk inn i hue mitt. For i min litt enkle tankegang dreier dette som om min helse, om å trives i jobben og å kunne gå løs på nye arbeidsoppgaver over nyttår. (det er jo derfor jeg skriver om det her.. kanskje din helse også har noe med indre fred å gjøre?).

”Fred” betyr nok først og fremst ”fred med meg sjøl” dvs at jeg får tid til å tenke gjennom, gruble over vanskelige ting, finne ut av ting som uroer meg i tankene og sette ting på sin plass i tankene. Noe må jeg jobbe litt for å glemme fordi jeg slett ikke kan gjøre noe med det… det er litt vanskelig… for ting som ergrer meg gir meg ikke fred og jeg blir sliten av å ergre meg. Derfor har jeg vent meg til at det går an å fokusere på andre ting og bruke litt tid på å flytte det vekk fra oppmerksomheten min i hue ved å fokusere litt mer på det jeg kan gjøre noe med. Og det er det massevis av; som å være blid mot andre rundt meg, hilse høflig, prøve å skjule egen misnøye, gjøre det beste ut av noe jeg misliker og ikke minst finne pusterom hvor jeg kan la tankene hvile litt. For meg er derfor jula en høytid som gir tid til å ”rydde opp” litt oppe i hjernevindingene for å finne tilbake til min indre fred. Og jeg synes ritualene rundt jula og tradisjonene vi har hjemme bringer fred til min litt stressa hjerne… Jeg håper du kan finne litt fred også i jula!

Kors du leste helt ned! Da fortjener du et lite dikt til slutt også! Øverst på sida står min hilsen til deg. Jeg håper du smiler litt mer enn du pleier denne jula!

En gang i blant

En gang i blant skulle en ta seg tid
til å gjøre nær sagt ingenting.
La timene rusle litt sakte forbi
og la tankene fly litt i ring.

En gang i blant skulle en stoppe opp
– uten formål og uten grunn,
bare sitte i fred med sin kaffekopp
og bare "være" en liten stund.

En gang i blant skulle en roe seg ned
og se alt i litt større perspektiv –
gi tankene tid til å dvele litt ved
hva en egentlig vil med sitt liv.

Randi S. Nielsen

Med vennlig julehilsen

Einar Braaten
kommunelege