Beredskapstilsyn, hundeglam og morsom rådgivningsrolle

Tilsyn med beredskapsplanene i kommunen. I dag har jeg brukt mesteparten av dagen med fylkesmannens beredskapsrådgivere. Den ene kommunen "min" har hatt tilsyn. Vi fikk god tids advarsel og siden da har nok flere av oss gått gjennom planverket og oppdatert planene. Ihvertfall var det meste på plass idag. Jeg møtte til intervju sammen med helsesjefen som har laget både helseberedskapsplanen og smittevernplanen for denne kommunen. Jeg har gått gjennom det og ser jo at dette er bedre enn det jeg sjøl har gjort så her er det nok å hente til rullering av "min" andre kommunes planverk!

Fikk faktisk gjort nesten alt det jeg hadde planlagt denne dagen…det er jo sjelden kost, men det funket idag! Saksbehandlet en klagesak på hundeglam. Heldigvis litt lettere nå enn før fordi vi har fått en hundelov som rett ut sier at hundene ikke skal sjenere naboer. Sammen med §4 i Kommunehelsetjenesteloven er det hjemmelsgrunnlag nok til å gripe inn. Men jeg skrev et brev hvor jeg ba om at hundeholderen gjorde det han kunne for å unngå at bikkja stod aleine og bjeffa. Litt diplomati må prøves først. Så kan det jo bli snakk om pålegg hvis det ikke retter seg..

på tirsdag var jeg en kjapp tur i Oslo i møte på Legenes hus. Vi skal feire at organisert samfunnsmedisin er 75 år og arrangementeskomiteen var samlet. Jeg står for å arrangere et kurs i ledelse i NORSAMs navn. Det er spennende og jeg har fått fantastisk mange positive svar fr folk som vil stille opp med innlegg/foredrag Så rett fra toget inn i bilen for å kjøre til en base for hjemmesykepleien. De hadde ønsket at jeg skulle komme på besøk for å diskutere forholdene rundt pårørende til en bruker. Kan pårørende bestemme på detaljnivå hvordan hjemmesykepleien skal jobbe overfor en bruker som er ved sin fulle fem? Et enkelt svar i den juridisk verden= Nei! Men destovanskeligere å løse praktisk hvis man vil oppnå godt samarbeid, tydelig avgrensing av hva som skal kunne gjøres og hv som ikke.
Jeg synes sånne møter er så spennende. Det mest morsomme er jo at de slett ikke har bruk for mine meninger eller doktorkloke velvillige ord og mening. De kan det sjøl! Dette var flinke fagfolk med etiske og faglige meninger det virkelig står respekt av! Det morsomme er jo å få lov til å delta i slike diskusjoner. Løsningene sitter de inne med sjøl og de kommer fram etterhvert…Jeg håper bare de får satt dem ut i live. SLik medisinskfaglig og helsejussfaglig veiledening trives jeg godt med. Det viktigste jeg gjør er å ikke "belære" dem om deres jobb, men delta i å finne deres egen løsning. MEN jeg sier også ifra der jeg mener det må sette grenser. Jeg ville f.eks ikke finne med i å bli kalt stygge ord eller fått trusler! og det sier jeg tydelig. Det aller viktigste blir allikevel å få alle de ansatte til å overholde samme grenser og måter å jobbe på.

En kjapp henvisning til lungemedisnsk poliklinikk før jeg pilte opp til Hokksund for å kjøre med en kollega hjem. Det er kjekt med elektronisk journal. Helsesøster gjør sin vurdering, gir meg beskjed og enten har vi tid til gjøre de sammen eller jeg bruker de opplysningene hun har lagt igjen i datajournalen på helsestasjon. Jeg henter det opp på mitt kontor i andre enden av byen. Skriver henvisningen og sendte en altså før jeg skyndte meg hjemover…