Beklager er ikke vondt og hurra for lensmann og ny skole og greier.

Slutt på uka… Fredagen startet med et møte med ett av legekontorene. Jeg har begynt å møte legene i den "nye" kommunen. Det trengs for jeg får innspill og synspunkter fra mange andre steder og opplevde at jeg denne gangen vurderte feil fordi jeg ikke hadde snakket med dem det gjelder. Det er ubehagelig, men riktig og nødvendig at jeg kan slå retrett. Jeg mener det kan forebygge mye misnøye, feil og konflikter når man kan snakke sammen og være villig til å lytte og ta konsekvensen av det man hører. "Jeg beklager" er egentlig ikke at man har tapt…tvert imot heller at man vant over seg sjøl…

Jeg beklaget en gang til idag! men det var ikke noen seier over meg sjøl, nei. Jeg sliter litt med at jeg har møter i begge kommuner på samme dag. Jeg prøver å unngå det, men når jeg har det er det ikke bare å springe over gangen til neste møte. Over gangen, ut, inn i bilen, ut på veien, parkere, inn i rådhuset til møterommet…. ja jeg kom 20 min forseint…altså – Unnskyld

Fortalte jeg at jeg var hos lensmannen for å "lære dem" om tvangsbehandling etter Pasientrettighetsloven?!! jeg ble spurt om å komme å prate om denne nye lovparagrafen fordi det kan få noe å si for lensmannsetaten. Bare muligheten for at jeg kan litt mer om lover og regler enn lensmannen motiverte jo for et møte!!(he he "motiverte" les kooooste) Denne gangen var møtet med folk både fra lensmannskontoret i Nedre og Øvre Eiker. Atter en gang gleder jeg meg over å møte politifolk. De er flinke til å behandle folk! også en lett stolt kommunelege… selvfølgelig er vi likestilt for deres fagområde er et annet enn mitt og vi fikk en fin diskusjon rundt forskjellige tvangshjemler i lovverket.. For meg er dette samarbeidet like viktig for kommunehelsa som alle andre kommunale fagfolk. Kanskje mer. Politiet er langt mer en sterke, store politifolk som arresterer slemmingene! Hurra for et godt fungerende lensmannsetat, måtte de kunne forbli lokale og ikke sentraliseres bort.

Jeg ble spurt om jeg ville være med på planleggingen i byggekomiteen for den nye ungdomsskolen! Jeg jublet ja, selvfølgelig, og glemte reint at jeg visstnok har innmari lite med tid. Arktitekten mente det var tidlig i forløpet, men jeg svarte blidt at det er da jeg vil delta. Seinere kan man ikke endre noe så da kan jeg godt stå over! Heldigvis er det saksbehandlere på planavdelingen som leder arbeidet og de jobber jeg jo sammen med til daglig…Tid fikk jeg selvfølgelig ikke til første møte, men neste…og da jeg leste romprogrammet viste det seg at de ikke hadde tatt med kontor til helsesøster. Det må de da!?