Konferanse og norovirus, heldigvis ikke på samme sted!

Jeg var to dager på konferanse før helga, dvs fredag og lørdag på Sundvolden. Det var et samfunnsmedisinsk seminar med fokus på samhandling mellom kommuner og sykehus. Hvorfor blir det alltid så vanskelig. NORSAM var med på å arrangere konferansen. Vi har lagt ut noen korte referat fra de to dagene på hjemmesiden:
http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=147702&subid=0
Ekstra spennende blir det jo når man treffer nye og kjente fagfolk, det ble ivrige diskusjoner i hver pause og langt ut over natta! Det blir liksom et faglig og personlig løft i hverdagen. Jeg koste meg skikkelig!

Fikk en sint telefon fra en innbygger som var kjempefrustrert over både lang ventetid på time, vanskelig å komme gjennom på telefon og irritasjon over å måtte sitte å vente med syk sønn på venterommet lenge. Det er lett å skjønne! men ikke så lett å gjøre noe med. Jeg var faktisk idag i møte hvor vi diskuterte muligheter for å øke antall leger i den ene kommunen. Det er mange hensyn å ta og ikke lett å få søkere, tror vi. Men vi vil forsøke. Igjen ble det tatt opp fra legene at vi burde forsøke få til legevaktsamarbeid for å lette presset på legene. Ikke så greit for oss i administrasjonen å gjøre fordi vi må følge politiske vedtak om egen legevaktsentral i hver kommunen. Det er egentlig en spennende og litt utfordrende situasjon. Sentrale myngdigheter ønsker større legevaktsentraler. Faglig sett blir en større, interkommunal, legevaktsentral bedre både medisinsk faglig, kvalitetsmessig og i forhold til legenes arbeidssituasjon mye bedre enn våre enkle legevakter. På den andre siden er det sterke meninger både blant publikum og politikere om at man ønsker egen kommunal legevakt. Jeg har ikke noe problem med å være lojal med slike vedtak, men det er en utfordring i forhold til å dekke legevakter og gjøre legevakta så god som mulig.

Idag hadde jeg besøk av en medisinstudent. Hun hadde også hørt meg i en forelesning på Universitetet så jeg måtte skjerpe meg ekstra. Jeg liker å ha studenter sjøl om det kan være litt slitsomt å ha noen med seg hele dagen. Nytter ikke pille seg i nesa i bilen da nei! (ja altså ikke ellers heller..bare så det er sagt) vi var på møte med team for psykisk helse og diskuterte flere pasienter og seinere var vi på befaring til ett av sykehjemmene. Møtte noen dyktige virksomhetsledere. Vi er heldige som har sånne som gjør det beste ut av situasjonen! Vi så på noen forhold som ikke var så bra hygienisk. Det må jeg nok se litt nærmere på…

for vi har fått et utbrudd med norovirus på et annet sykehjem. Der var de kjapt ute med å melde ifra til meg og vi gikk raskt i gang med å gjennomføre de tiltakene som Folkehelseinstituttet anbefaler. Isolering av syke, reingjøring av smittedes rom, personlige smittetilak blant ansatte. Fikk meg en liten overraskelse da kjøkkenpersonalet og vaksepersonalet ikke var organisert samme sted som pleiepersonalet så det tok litt tid før jeg fikk avklart hvordan de skulle forholde seg… sånn er det å være nyeansatt. Etter 4 dager ser det ut til at utbruddet holder på å snu. Både avis og radio har vært på telefon. Godt å kunne vise til flinke fagfolk som reagerer raskt til tross for mange sjukemeldinger også blant ansatte som fikk spysjuke og diare!

Tja… egentlig litt inne i en normal arbeidsgang og ikke så mye stress… ser ut til at jeg så vidt begynner å gå meg til litt i ny jobb også…