Nytt år i full fart. Hvordan takle det?

Ett nytt år på bloggen! Jeg tok litt ekstra ferie over nyttår og avspaserte noen dager av all overtida.
Hadde flere telefoner i helga fra legevakta skriver til datamaskinen funket ikke.. alt en kommunelege skal ta seg av! Jeg liker jo dippedutter og datadutter så det er vel greit, men dette kunne jeg ikke løse på telefon. Så første arbeidsdag over ferien måtte jeg bruke noen timer på legevakta sammen med IT folk både ved siden av meg og på telefonen. Så var den #$!!§@ skriveren i stykker! Vi fikk byttet og laget et nytt oppsett så nå funker det…

Mens jeg holdt på med det fikk jeg tlf fra Politiet, Lokal Redningssentral (LRS) som ringte meg i funksjonen som LRS-lege. Det er et verv som kommunelegen ikke kan si nei til.. faktisk lovbestemt at jeg skal være med hvis jeg blir utnevnt fra fylkesmannen! Jeg vil gjerne være med uansett, jeg da, for det er kjempespennende funksjon å være medisinsk faglig rådgiver for politimesteren! Jeg ble spurt om hvor lenge kan en savnet person overleve ute i våt snø, 0-3 minusgrader? Jeg var jo nødt til å be om tid til å sjekke ut for slikt har ikke jeg i hue… En meget hyggelig og korrekt operasjonsleder var svært bekymret for om de nå lette etter en død person. Jeg grublet litt over hvem jeg skulle ringe til. Rettsmedisinsk institutt falt meg først inn, men der fikk jeg ikke svar så jeg ringte Universitetssjukehuset i Tromsø og fikk snakke med en hjelpsom spesialist… som jo ikke kunne gi noe tydelige svar. Det er helt avhengig av påkledning, om personen er våt, ernæringstilstand, om han er i ly/inne, vind og helsetilstand. Så det var ikke lett å gi råd tilbake til operasjonslederen som må ta avgjørelsene om videreføring av søket!

Ikke før var jeg kommet tilbake på kontoret før jeg fikk en henvendelse om noen som var svært bekymret for en som hadde opplevd en personlig krise. Som alltid i slike sammehenger kontakter jeg fastlegen først. Denne kunne opplyse om at han allerede var i kontakt med personen og fulgte opp. Jeg blir litt stolt både av at folk tar affære rundt innbyggere som sliter og at fastlegene følger sine pasienter tett!

Godt jeg begynte kl 0700 på jobb, men jeg rakk jo slett ikke det jeg skulle, men ferien og tankene rundt nyttår fikk meg i hvert fall til å ta en viktig avgjørelsen. Jeg rekker ikke alt å må innse at jeg må ta ting etterhverandre sjøl om et tar litt lengre tid!

Jeg må nesten le av forrige avsnitt..for til morgen i dag avtalte jeg med sjefen at jeg måtte legger fram 3 saker til politisk innen 1. Februar og det blir travelt! Jeg ristet av meg bekymringen og ruslet ned til helsesøster. Hun jobber med tuberkuloseundersøkelsene av innvandrere og vi prøver å få til møter med jevne mellomrom for å prate om arbeidet. Hun er effektiv og flink så det var ikke så mye å prate om. Vi kom bla inn på bruk av tolk som sjelden trenger fordi det er ganske teknisk det hun gjør med å undersøke for BCG arr og sette Mantoux (som før var Pirquet). Vi har en god flyktningentjeneste som hjelper med tolk når det er nødvendig.

Så raskt avgårde ut i snøen til toget til Oslo og møte med presidenten i Legeforeningen og en del andre om spesialiteten samfunnsmedisin, godkjenning av spesialister og Legeforeningens forvaltning av søknader til spesialiteten. Etter møtet traff jeg en god kollega fra Stange kommune som er ganske lik min egen. Hun jobbet med å lage en Folkehelseplan… et kjempespennende prosjekt som er ganske omfattende. Gleder meg til å se den ferdig, der blir det mye jeg kan hente også!

Nevnte jeg telefonen om en arvesak? Spørsmål fra pårørende om å få innsyn i fastlegens journal til en avdød. Taushetsplikten stopper vanligvis det hvis ikke man kan anta at avdøde ønsket det… noe det sjelden er grunn til i arvesaker..Jeg informerte så godt jeg kunne om lovverket, men anbefalte at det ble avklart med fastlegen direkte.

Og det var starten på 2008. Neimen om jeg tror det blir så mye mer rolig i år enn i fjor.. spørsmålet er om jeg klarer finne en måte å takle det greit på…?