Veiledning, klagesak i radioen, og Gardemoenmøte

Dagene flyr. Nå er det alt torsdag!
Mandag var jeg i Helsetilsynet i Oslo på nest siste møte i veiledningsgruppa for samfunnsmedisin. Det har jeg skrevet om før, men kan ikke få rost nok hvor godt det er både personlig og faglig å sitte sammen med flere kolleger å diskutere felles problemer uten tidspress.

For bare å komme tilbake til masse arbeid på tirsdag. Møte med daglig leder på legevakta. Jeg synes det er en utfordring å drive en slik legevakt. Alltid arbeid med å fylle vaktlista, finne vikarer for sykemeldte og få gitt riktige beskjeder til alle ansatte som jo kun er samlet til felles personalmøter en gang i måneden. Jeg har jobbet i flere år nå med holdninger og hvordan vi forholder oss profesjonelt til pasientene og kanskje spesielt de som er vanskelige.

For så fikk vi jo akkurat en klage da fra en pasient som har vært en utfordring lenge med hyppig ønske om vanedannende medisiner, mye klaging over vondt her og der, stygg språkbruk og de ansatte føler seg truet. En natt hadde han nyresteinsanfall og ble avvist av personalet på legevakta. Det ble påvist nyrestein på sykehuset dagen etter. Han ringte og skrev klage til meg. Jeg kunne jo ikke annet enn å beklage sterkt at vi bommet på denne! under samtalen fritok han meg for taushetsplikten i denne saken for han hadde sjøl gått til både avisa og Nrk lokalsending. Advokat hadde han også engasjert, som ringte meg. Så jeg svarte så godt jeg kunne på radioen, da. Jeg måtte jo også fortelle at pasienten hadde mast mange ganger på vanedannende medisin og blitt oppfattet som truende og ubehagelig. Dagen etter fikk jeg en sint pasient på telefonen som mente jeg løy. Ville gå videre med sin advokat… Så må jeg vel dokumentere det som står i journalen… Jeg har beklaget at vi bommet og jeg behandler klagen etter egne retningslinjer vi har laget, hvor den som hadde vakt på legevakta må forklare seg før jeg gjør en ny vurdering av saken. Fylkeslegen kommer sikkert også til å be om min vurdering også fordi han har klaget dit. Slike saker er ubehagelige og vanskelige både for pasient og helsepersonell. For meg blir det viktig å få fram begge sider av saken. Jeg har kontaktet pasientens fastlege som har lagt inn informasjon i legevaktjournalen på hvordan han mener pasienten skal følges opp videre. Fornuftig så vi får gikk korrekt medisinsk behandling og sørger for at fastlegen koordinerer tiltakene.

Onsdagen satt jeg hjemme foran pc´n hele dagen med prosjektet REHAB-plan. Frustrert over at det tar så mye tid å lage en status over hvem som gjør hva innen habilitering og rehabilitering i kommunen vår. Men nå er vi snart ferdig med statusbeskrivelsen!

Så er jeg her da, på et hotellrom på Gardemoen. Etter et møte i "Rusforum" hvor vi planlegger neste års seminar i forumet hvor vi samler fagfolk som arbeider med rusmisbrukere både i kommune- og spesialisthelsetjenesten for å diskutere samhandling/samarbeid. Det var kjempevellykket nå sist gang i mai!

Så nå er det i gang med å jobbe ferdig utdanningsprogrammet for samfunnsmedisinere. Mon tro om vi blir ferdige i morra??