En flau tabbe og illelukt

SLutten av uka og allerede ferdig med ei uke på jobb etter ferien. Kors som tida går fort! To inntrykk har festet seg fra uka:
Veldig lange økter foran pc´n for å komme gjennom epost, post i det elektroniske saksbehandlingsverktøyet og jobbing med prosjekter.
Og
ukas flaueste lunsj!

Jeg har jobbet MYE med prosjekter denne uka. Når det er stille går de an å tenke lenge av gangen og da passer det godt å gå løs på å lage vår standard for legedekning på sykehjem. Vi har fått beskjed fra Sosial- og helsedirektoratet at alle kommuner skal lage det. De har gitt ut en veileder som faktisk er veldig bra bortsett fra det departementale språket. Det forstår man ikke så lett på Eikerbygdene så jeg oversetter litt… og når jeg har begynt på arbeidet husket jeg raskt hvorfor det er så kvifullt å lage slike oversikter; det blir som regel et papirarbeid som beskriver det vi faktisk gjør og det tar laaaang tid og mye arbeid for å få ført alt inn i dokumentet på riktig måte.Heldigvis er vi nødt til å gjøre det av to andre grunner også; vi må snart få tak i nye sykehjemsleger fordi to av våre kjempeflinke leger er pensjonister. De fortsetter litt til men vi må jo få til en skikkelig overlapping til nye leger.. OG vi står foran en utbygging av sykehjemmet og bofellesskap for demente. Og det vil si at vi også må øke kapasiteten på legesida. Det blir en spennende jobb…og gjør arbeidet med planen vel verdt.

På torsdag hadde jeg vår pene og dyktige turnuslege med på fengselet. (jeg beskriver henne slik fordi det gjør opplevelsen enda mer flau…dessuten er det sant). Det var siste gang vi var sammen før hun blir "orntli´" lege så jeg ville be henne med ut til en liten naturperle vi har i Skotselv så vi kunne spise ute i sola. (for det var faktisk sol!) Det er nemlig anlagt en fiskeplass med gangsti tilpasset funksjonshemmede helt nede ved elva. Det var laget en fin rasteplass hvor man kunne sitte under tak og et bord å spise ved. Jeg i sandaler og hun i pene småsko. Vi summet ned dit i el-bilen og ruslet pratende nedover. Ergerlig oppdaget jeg at stien ut de få metrene var helt sølete etter flommen. Blidt insisterte turnuslegen på at vi skulle gå ut til plassen å spise så vi surklet oss av gårde. Jeg bare måpte da jeg kom rundt hjørnet og oppdaget at plassen var borte. Kun et skittent bord med benker stod igjen. Riktignok er det pent der, men nå var det søla som preget stedet… jeg blei ikke solbrent i den sola som skinte, men jeg var ganske rød i ansiktet og flau over bommerten. Pokkers flom den hadde vel jeg glemt..!
i dag har jeg sittet trygt hjemme å skrevet på en klagesak mot legevakta, avsluttet klagesak på forurensing av naboeiendom og forberedt deler av kurs for turnusleger til høsten…og så vår plan for sykehjemslegedekningen da..

JA helt til slutt en illeluktende arbeidsoppgave. En telefon fra en fastlege om at det luktet kloakk i sentrum ved posthuset! En pasient hadde tatt det opp. Så flott at han ringte. Jeg sjekket med teknisk etat og fikk forklaringen kjapt. De tømte og renset en silo på renseanlegget utenfor sentrum og med riktig værdrag når lukta inn til sentrum.. Ikke mye å gjøre noe ved…