Travle dager

Jeg må vel innrømme at jeg ikke har klart å følge opp i det siste. Jeg er vel litt stressa. Men det har skjedd mye! LEGEVAKT. Vi fikk oss nok en skikkelig overraskelse når vi fikk svar på anbudsrunden for bygging av ny legevakt! Over en million dyrere enn prosjektert!!! Vi har gransket og vurdert og har bare måtte innse at det ikke var mulig å forutse at det skulle skje en slik utvikling på ett år. Alle entreprenørene har nok å gjøre, derfor er prisene gått kraftig opp. Nå må vi betale over 20 000,- pr kvadratmeter vi bygger mot 16 000 for 3/4 år siden! Det blir ubehagelig å gå tilbake til politikerne å be om ekstrabevilgning….

På fredagskvelden ble det årlige Rebusløpet for kommunalt ansatte gjennomført. Jeg sa ja til å være i arrangementskomiteen. Det har vært kjempemorro, men jeg har dårlig samvittighet. Jeg er nok ikke noe godt medlem i slike komiteer. Jeg har litt for vanskelig å styre egen arbeidstid når jeg blir kalt inn til møte sånn og må springe ifra møter i arrangementskomiteen for å ta noe akutt på legevakt. Det blir litt mer arbeid på de andre….og det var dumt! I Rebusløpet er det lov å bestikke juryen som er oss i arrangementskomiteen. Makan til bestikkelser. Jeg har fått alt fra egenprodusert tekopp og banner med bilde til å få et eventyr med damene fra en barnehage på gangen (De mente å LESE eventyr for meg viste det seg, heldigvis!!). Det hele ble avsluttet med dans i rådhusets festsal Morsomt (ikke minst over å se kommunelegens famlende dansebein…)

Før dette hadde vi en tragisk hendelse i kommunen. Et hus brant ned og en person døde. Legevakta tok kontakt med meg og jeg jobbet litt overfor politi, brann og prest før jeg hadde kontakt med en av de pårørende. Vi har en egen plan for krise- og sorgreaksjoner. De viktigste partene i denne er familien og venner før evt fagfolk kommer inn. Slik skjedde også her hvor familien raskt samlet seg og var sammen i sin sorg og reaksjon. Fryktelig vanskelig og tung og jeg må si at jeg tenker på dem også idag ei uke etter hendelsen. Reaksjonen kommer ofte etter en tid. Derfor var jeg også opptatt av at de skulle følge opp hos sin fastlege hvis de fikk noen reaksjoner. Jeg fikk navnene på fastlegene til de nærmeste pårørende og varslet legene første dagen de var på kontoret. De blir kontaktpunktet for de pårørende hvis de trenger mer hjelp. Ved siden av fikk jeg høre at en av de psykiatriske sykepleierne også hadde tilbudt seg å hjelpe til overfor enkelte. i vår kommune har vi bygget mye at hjelpen i slike situasjoner på å bruke de naturlige kontaktpunktene hver enkelt har rundt seg. Jeg mener dette fungere hos oss..

Før denne helga var jeg på besøk hos en fylkeslege i nabofylket. Jeg kjenner han godt fra før, han var kommunelege som meg og jeg har mye nytte av å diskutere fag med han. Jeg opplever det som helt nødvendig for meg å kunne diskutere faglige spørsmål på et prinsippielt nivå noen ganger. Trenger et nettverk… jeg blir liksom litt lettere i hodet etter slike samtaler. Akkurat som om noen har ryddet litt på roteloftet liksom…det er nok litt rotete der oppe innimellom. Det merker nok de rundt meg også så sånne samtaler er viktig for meg!