Kommunens ansvar ved rusbehandling

Som andre kommuner opplever vi i Øvre Eiker hvor vanskelig det er å få behandling til rusmisbrukere. Det er mange årsaker til at det er vanskelig, ikke minst brukerens sjøl. Idag har jeg sittet med en sak hvor jeg etterhvert stiller spørsmål ved hva som er kommunens ansvar og hvorfor tar vi de avgjørelsene som vi gjør.
 
Du kjenner sikkert til at det ikke er lett å få behandlingsplass til en rusmisbruker. Samtidig er det vanskelig å motivere rusmibrukerne til å  la seg behandle. Når da vi har fått overtalt brukeren til å la seg behandle mener jeg det er viktig at vi alle først bruker de vanlige veier for behandling, altså  henvise til 2 linjetjenesten som nå har fått det ansvaret. Vi skriver henvisning og sender av gårde. I ventetida er det kommunen som har oppfølgingsansvaret, dvs vi har jo ikke ansvaret for behandling men skal tilby støtte og omsorgstilbud. Problemet er dels at brukeren jo blir utolmodig og vil komme til behandling og er ikke tilfreds med timer hos rusteamet, PUT eller sosialtjenesten. Presset på fastlegen blir medikamenter og evt halv/hel-ulovlige kvotebehandling. I hvor stor grad skal kommunen gå inn med å dekke opphold på institusjoner. Pr definisjon omsorgs eller støtte opphold. De fleste institusjonene vi bruker er en form for behandlingsinstitusjsoner. Og skal vi det i kommunen…sette igang behandling på institusjoner som ikke er godtkjent for rusbehandling i Helseforetaket.. Et dilemma, mener jeg, og en uheldig situasjon. Jeg vil påstå at nesten alle opphold i rusinstitusjoner er positive for de aller fleste brukerne, men helseforetaket har altså bare godkjent noen…. Hva så hvis brukeren har fått en positiv framgang f.eks på Rusnett som arbeider etter Minnesotamodellen..12 trinns behandling? Det må jo avsluttes når brukeren skal inn i spesialisthelsetjenesten for å skifte til hva spesialistene bestemmer seg for..
 
Vi har noen få rusbrukere som trenger et tilbud så kjapt som mulig for deres egen helses skyld..noen ganger også andres helse står i fare… Da mener jeg vi bare må bruker penger på å få til et behandlingsopphold raskt uavhengig av hvor lang tid det tar å søke inn i spesialistbehandlingen.. Ofte er det livreddende behandling å sette inn slike tiltak, hvordan skal vi vite når overdosedødsfallet kommer??
 
Men….det er altså ganske så frustrerende å følge med på at det er mange aktører i behandlingssystemet, noen innenfor andre utenfor spesialisthelsetjenestens grenser. Vi i kommunene må uansett ta både kjeften for manglende tiltak, fortvilelsen fra pårørende og fylle sprekkene mellom de forskjellige tilbudene. Noe vi selvfølgelig ikke klarer for alle… Vi må kunne klare å hjelpe også de som ikke faller inn i definisjoner og inntaktsregler. Et ansvar det er tungt å bære mang en gang!